Dårligere karakterer og en underrepresentasjon i høyere utdanning har gitt gutter stempel som skoletapere. Kjetil Klungre, leder for mannskoret Arme riddere ved Universitet i Bergen (UiB), er snart utdannet lege, og ikke akkurat en skoletaper. Han forteller at det er en økende prosentandel av jenter som studerer medisin.

– Det er ikke noe problem for meg med flere jenter, men om utviklingen fortsetter, tror jeg det etter hvert vil bli en kjønnskvotering på studiet, sier han.

I tilegg til å være underrepresentert i høyere utdanning, er menn idag overrepresentert i fengsel, blant kriminelle og på selvmordsstatistikker.

– Det trengs økt bevisstgjøring rundt problemstillinger knyttet til det å være mann idag, mener medisinstudenten.

Ikke bare for kvinner

19. november var den internasjonale mannsdagen. Initiativtageren til den internasjonale mannsdagen i Norge, Daniel Paul Getz, mener det er et behov for en mannsdag.

– Likestilling gjelder ikke bare for kvinner, menn er også et kjønn med utfordringer, sier Getz.

Et viktig tema for mannsdagen er en bevisstgjøring rundt mannsidealet, og å etablere positive mannsroller.

Getz legger vekt på at hensikten med mannsdagen ikke er å ta vekk fokuset på diskriminering av kvinner.

– Det er viktig at mannsdagen ikke blir oppfattet som en kamp mellom kjønnene, sier han.

Guttekultur

Gutter får i gjennomsnitt dårligere karakterer enn jenter, og flere dropper ut av videregående. Derfor blir de stemplet som skoletapere, forklarer Harriet Bjerrum Nielsen, professor i tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Kvinner er overrepresentert i høyere utdanning fordi karakterinntaket måles på desimaler, og jenter trenger bare litt høyere snitt for å komme foran. Nielsen tror gutter er mer tiltrukket av å gjøre karriere i næringslivet enn å bruke mange år på å ta en mastergrad. Dette kan forklare hvorfor menn tross alt tjener mer enn kvinner.

Et kjønnshierarki

– Politikerne er veldig oppmerksomme på å sette igang tiltak når menn ser ut til å få mindre enn deres tradisjonelle del av kaken, mener Nielsen.

Kjønnsforskeren peker på at det oppfattes som et kristetegn når 60 prosent av studentene er kvinner, men et tegn på oppnådd likestilling når 40 prosent av politikere eller ledere er kvinner. Kjønnskvotering av menn til veterinærstudiet eller førskolestudier oppfattes ofte mer legitimt enn kvotering av kvinner til informatikk eller i styrer.

– Dette viser at kjønnshierakiet fortsatt er i bruk, sier Nielsen.

Hun mener det ikke er behov for å fokusere mer på menn når det gjelder likestilling, og får foreløpig støtte fra Kunnskapsdepartementet (KD).

–  I første omgang er en overrepresentasjon av kvinner ikke noe vi tar tak i. Det er en suksesshistorie med mange kvinner i høyere utdanning, sier statssekretær Kyrre Lekve.

KD følger med på statistikken over studenter fra år til år. Dersom en stor ubalanse mellom kjønnene skulle vedvare, vil de gjennom en kombinasjon av holdningskampanjer og konkrete tiltak oppfordre flere gutter til høyere utdanning.

– Menn er ikke undertrykt

– Det er ikke behov for mer likestilling av menn idag. Menn har makta i landet vårt, sier Asta B. Håland, organisasjonssektretær for kvinnegruppen Ottar.

Håland mener det skal være like byrder og plikter mellom kjønnene. Hun er for kjønnskvotering og at menn skal få større omsorg over sine barn. Derimot synes hun det er et paradoks at menn kvoteres inn på studier de ikke har gode nok karakterer til, mens kvinner blir kritisert for å ikke være kvalifisert i jobber de blir kvotert inn i.

– Det er feil at det skal fokuseres på økt likestilling av gutter i utdanning fordi de ikke gjør leksene sine, sier Håland.

Hun forteller at 80 prosent av særtiltak på skolen går til gutter, og spekulerer i om kvinner gjør det bedre i utdanning fordi de faktisk er dyktigere. Videre peker hun på at menn tjener flere milliarder kroner mer i året enn kvinner, og eier 99 prosent av all eiendom i verden.