Tidsskrifter til besvær

– Prisstigningen startet idet tidsskriftene begynte å bli elektroniske. Etter hvert har man fått en gradvis monopolsituasjon der forlagene får mulighet til å presse prisene oppover, forteller Randi Taxt, direktør for Universitetsbiblioteket (UB).

På Universitetsbiblioteket har man lenge merket at prisene har gått i været. De bruker 40 millioner kroner i året på tidsskrifter.

– Vi er i en vanskelig situasjon der budsjettene har vært presset de siste årene. Vi har ikke mer penger til drift nå enn for fem-seks år siden, sier Taxt.

Status quo

Situasjonen har i lengre tid vært prekær på UB, ifølge Taxt. Det har de siste årene vært en nedgang i både stillinger, drift og øvrige investeringer. Fortsetter trenden kan ikke Taxt utelukke oppsigelser, men understreker at man har unngått det til nå.

– Vi skjermer tilgangen på litteratur. Budsjettet for litteratur er blitt skilt fra det øvrige budsjettet. Likevel er vi på «status quo», med ingen reell fornyelse de siste årene, sier biblioteksdirektøren.

Selv om tilgangen på litteratur er skjermet, vedgår Taxt at det har blitt kjøpt inn færre bøker nå enn tidligere.

– De boktunge fagene er ikke fornøyde, sier hun.

Globalt monopol

Årsaken til at tidsskriftene plutselig har blitt så dyre er fordi forlagene kan sette prisene etter eget ønske, uten å ha etterspørsel i bakhodet. Bibliotekene må nemlig kjøpe – uansett pris. Dermed oppstår det en situasjon der det er selgers marked. Dette har lokket globale investorer inn på markedet.

– Vi jobber politisk for å få en endring, og har alliert oss med de andre universitetene i Norge. Vi har prøvd å presse de store forlagene, men mot et internasjonalt monopol blir vi små, sier Taxt.

Beklagelig

For Mathias Winkler, stipendiat i teoretisk kjemi, er tidsskriftene en uunnværlig del av sitt arbeid.

– Jeg kan ikke jobbe uten tidsskriftene. Da måtte jeg brukt mer tid og penger på å skaffe informasjon på andre måter, sier stipendiaten som selv har fått publisert en artikkel i et tidsskrift.

Jorid Martinsen, fag- og forskningsansvarlig i Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) synes det er beklagelig at innkjøpet av de dyre tidsskriftene må gå på bekostning av resten av tilbudet på UB.

– Vi ser behovet av tidsskriftene, og at også studenter har nytte av det. Likevel er det synd at det må settes opp mot andre ting, sier studentpolitikeren.

De siste årene har Studentparlamentet ved UiB jobbet for lengre åpningstider på bibliotekene, men ifølge Taxt ligger dette langt frem i tid. Et alternativ kan i beste fall være biblioteker med differensierte åpningstider.

– Studenter jobber ikke etter noe fast kontortid, og er avhengige av lengre åpningstider, påpeker Martinsen.

Ønsker statlig overbygning

Biblioteksdirektøren ønsker at staten skal komme på banen.

– Det er nødvendig med en statlig overbygning, og kunnskapsnorge bør ta seg råd til det. Man har valgt en geografisk spredning av de ulike utdanningsinstitusjonene, og da bør staten ta konsekvensen av dét. Kunnskap burde være åpent tilgjengelig for alle.

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.