Universitetet i Bergens (UiB) oppfatning av hvilke egenskaper arbeidslivet vektlegger ved ansettelse er ikke alltid reell, ifølge rapporten Kompetanse 2020, som tar for seg forholdet mellom UiB, samfunnet og arbeidslivet.

– Stort sett er det samsvar mellom hvordan arbeidslivet tenker og hvordan de universitetsansatte tror de tenker, sier Jostein Ryssevik, daglig leder i Ideas2Evidence, som presenterte rapporten tirsdag.

– Men det spesielle er at arbeidsgivere vektlegger faglige kvalifikasjoner høyt, og betydelig høyere enn det de universitetsansatte tror de gjør. Avstanden er størst når det gjelder faglig og teoretisk kunnskap, og evnen til å tenke kritisk.

Ifølge undersøkelsen er tendensen til å undervurdere rollen disse verdiene spiller størst hos ansatte ved Det humanistiske og Det samfunnsfaglige fakultet, mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat. Nat.) har det mest realistiske forholdet til arbeidsgivernes verdier.

Overraskende

– Hittil har mye av UiBs praksis vært basert på vårt eget syn på utdanning. Dette kan vi nå kombinere med reelle behov i samfunnet, sier Kuvvet Atakan, viserektor ved UiB.

Han er positivt overrasket over at næringslivet i så stor grad etterspør de kjerneverdier som universitetet allerede har fokus på.

– Her ser vi at de faglige kvalifikasjoner som UiB legger vekt på er på bølgelengde med arbeidslivets verdier. Men vi har undervurdert arbeidslivets vektleggelse av disse idealene, sier Atakan.

Are Turmo, kompetansedirektør ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), er også overrasket over undervurderingen.

– Det kan ofte være for lite kommunikasjon mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. NHO er opptatt av at samspillet mellom de to må styrkes.

UiB undervurderer kandidatene

Universitetsansatte og arbeidsgivere ble i undersøkelsen også bedt om å vurdere kvalifikasjonene til kandidater fra UiB.

– Det er en nokså tydelig tendens at fakultetene undervurderer sine kandidater når det gjelder de generelle kvalifikasjonene, mens de overvurderer sine egne kandidater sine faglige kvalifikasjoner, sier Ryssevik.

Unntaket er Mat. Nat., der arbeidslivet vurderer kandidatene som bedre kvalifiserte på absolutt alle kvalifikasjoner enn de ansatte selv vurderer.

– Dette tyder på at institusjonene og næringslivet har noe ulike standarder og oppfatninger. Økt samspill vil føre til at institusjonene bedre forstår næringslivets oppfatninger og forventninger, sier Turmo.

Også Atakan vedgår at arbeidslivet og UiB har ulike oppfatninger.

– Universitetets kontakt med omverdenen har tidligere vært et omdiskutert tema, men nå får vi konstatert i faktiske tall at det er viktig med kontakt med arbeidslivet. Her har vi allerede begynt, men vi kan gjøre mer.

Evne til samarbeid

Arbeidsgivernes vurdering av UiB-kandidatenes egenskaper har også blitt målt opp mot deres egne forventninger.

– Det er størst gap i deres vektlegging av samarbeidsevne og relasjonsbygging, sier Ryssevik.

Mens arbeidsgiverne rangerer samarbeidsevne høyest med 4,48 av 5 poeng, gir de kandidatene 3,87.

– Her har vi mulighet til forbedring. Evne til å knytte relasjoner, til å samarbeide og arbeide under press kan vi ha mer fokus på, men samtidig er ikke dette de viktigste akademiske verdiene, sier Atakan.

– Mindre grupper og tettere oppfølging blir lagt vekt på, men rapporten er nettopp lagt frem. Jeg kan ikke her og nå begynne å snakke om tiltak, dette er en pågående prosess.

Avlyser hjerneflukt

Rapporten om Kompetanse 2020 slår hull i myten om at det pågår en hjerneflukt ut av Bergen.

I undersøkelsen kommer det frem at mens 39 prosent av de ferdig utdannede kandidatene ved UiB kommer fra Hordaland, blir nærmere halvparten værende i fylket etter endte studier.

– Dette viser at arbeidsmarkedet i bergensregionen har behov for universitetsutdannede. Det er en positiv utvikling at etterspørselen øker, sier Kuvvet Atakan, viserektor ved UiB.

Til tross for den positive utviklingen og flere samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og UiB, har begge parter fremdeles en lang vei å gå. Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, uttaler i tirsdagens utgave av Bergens Tidende at UiB fremdeles er en av de «store skjulte skattene i Bergen».

– Alle vet at vi har et universitet, men det er altfor dårlig kunnskap i samfunnet om hva UiB faktisk inneholder, sier Warncke.

– UiB er en av de største verdiene vi har i vår region. UiB kan bli flinkere på å gjøre seg synlig og næringslivet kan bli flinkere til å aktivt sette seg inn i kompetansen universitetet sitter på. I tillegg kan media bli flinkere til å synliggjøre universitetet.