Ute på en av Gyldenpris Studentboligers mange fellesbalkonger sitter Stein Ove Lien og trekker frisk luft. Dersom det skulle begynne å brenne i bygget vil heisen være farig å bruke. Derfor er balkongen han sitter på er den eneste gitte «rømningsvei» for handikappede, der han må vente på brannvesenet som videre må bære ham ned.

I 2006 begynte det å brenne i en av leilighetene. Lien bodde da i andre etasje og greide å komme seg ut selv, men rullestolbrukerne i de øvrige etasjene måtte ut på balkongen og vente. Heldigvis gikk det bra den gang, men Lien forstår om de andre handikappede beboerne er redde.

– Det ble sagt i etterkant at bygget er godt isolert, og at hindringen av brannspredning fungerte. Følelsen av sikkerhet for beboerne er likevel ikke nødvendigvis tilstede, forteller han.

Ikke optimalt

Da studentboligene ble bygget i 2005, ønsket Norges handikapforbund at handikapleilighetene ikke skulle bli plassert kun på bakkeplan, men fordeles på alle etasjene. Blant annet for å ha tilgang på god utsikt, legger Lien til, som selv har vindu på baksiden av bygget.

– Dette er en svært lite tilfredsstilende løsning for rullestolbrukere, og en unødvendig risiko å ta. For meg er det viktigere å ha mulighet til å komme meg ut av bygget enn å ha utsikt mot parkeringsplassen.

Selv om bygningen er godkjent av Bergen brannvesen, mener seksjonsleder i Brannforebyggende avdeling, Trond Grindheim, at er det ikke er optimalt å plassere leilighetene i de øvre etasjene.

– Rømningsveier bør være egnede og hensiktsmessige, og det kan være en god idé å plassere handikap-leilighetene nært bakkeplan. Det kan være en prioriteringssfeil dersom beboernes utsikt er satt foran sikkerheten.

Ingen informasjon

Studentboligene på Gyldenpris er eid av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og kommunikasjonsdirektør Marita Monsen forteller at samtlige av deres boliger er høyere sikret enn det kreves av lovverket i Brann- og eksplosjonsvernloven.

– Hver leilighet er en såkalt branncelle, som vil si at den er sikker for røyk- og ildspredning så lenge vinduer og dører holdes lukket. Om en brann oppstår, skal det derfor være trygt å oppholde seg i leiligheten til brannvesenet kommer.

Bygget er videre utstyrt med et varslingssystem som er direkte koplet mot brannvesenet, og under en utrykning vil hjelpen være på plass innen få minutter.

Lien mener det vil være vanskelig å forholde seg rolig og vente på rommet til brannvesenet ankommer om en slik situasjon skulle oppstå.

– Reaksjonsmønsteret alle er opplært til siden barnehagen er jo at en må komme seg ut raskest mulig om alarmen går. Å oppholde seg i en sikker branncelle vil sannsynligvis ikke oppleves om betryggende uansett, sier han.

– Trygge leiligheter

Monsen har forståelse for at de funksjonshemmede beboerne er bekymret.

– Jeg skjønner at det kan være vanskelig for dem, men leilighetene er trygge, forsikrer hun.

Nestleder i Velferdsstyret, Bjørn-Anders Hind, mener det bør tas på alvor at beboerne føler seg utrygge.

– Slik skal det ikke være. SiB må lytte til slike tilbakemeldinger og undersøke om sikkerheten er tilfredsstillende. Jeg tror og håper at SiB ønsker at alle beboerne skal føle seg trygge, sier han.

– Tryggere med brannteppe

I de SiB-eide boligene i Bergen sentrum er det plassert ut brannslanger som eneste håndslukningsmulighet for beboerne. Slangene er plassert i gangene mellom leilighetene og trappeoppgangen, og Trond Grindheim i Bergen brannvesen mener det kan være uheldig med kun denne slukningsmuligheten.

– Brannslanger i felles gang kan være uheldig, siden det vil medføre åpning av dører og dermed røykspredning. En mulighet kan derfor være slukkemateriell i hver boenhet. Et eksempel kan være brannteppe på kjøkken, i tilfelle brann som følge av matlaging, som supplement til brannslange, forklarer han.

Studentene Julissa Cespedes og Ida Høyvik bor i henholdsvis sjette og fjerde etasje i det sju etasjer høye SiB-bygget i Sverres gate. De forteller at de har fått liten informasjon om brannvern i bygget.

– Det hadde føltes mye tryggere å hatt et brannteppe eller et eget brannslukkingsapparat inne i leiligheten. I tillegg har vi jo ikke fått noen opplæring i bruk av brannslangen, sier Cespedes.

– Brannslukningsaparater og brannslanger er utstyrt med bruksanvisning, og vi tenker at studenter like fint som andre klarer å bruke disse, mener Marita Monsen, kommunikasjonsdirektør i SiB.

– Kommer SiB til å se nærmere på anbefalingen om å ha branntepper i leilighetene i tillegg til de eksisterende brannslangene?

– Om beboerne i Sverres gate føler seg utrygge kan de ta kontakt med oss i SiB, så skal vi sammen se på hvordan vi kan gjøre det mer trygt, sier hun.

Anbefaler brannvernkurs

Trond Grindheim i Bergen brannvesen forteller at selv om det ikke er lovpålagt med kurs i brannvern, viser erfaring at det er smart å gjennomføre slike.

– Som eier av byggene er SiB ansvarlig for brannsikkerheten, og som virksomhet har de ansvar for å drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i sine utleieboliger. Det burde derfor være kurs i brannvern for alle beboere i SiBs leiligheter, mener han.

For beboerne i Fantoft studentboliger holdes det et obligatorisk brannvernkurs, for å hindre unødig utrykning fra brannvesenet. Marita Monsen i SiB forteller at dette nå planlegges å videreføres til de ytterligere studentboligene.

– Samtidig planlegger vi å gjennomføre brannøvelser en eller to ganger i året hvor samtlige beboere skal være involvert.

– Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?

– En kan alltid bli bedre, og vi jobber også alltid med å kunne bli bedre på brannsikring. Vi ser at opplegget på Fantoft har fungert bra, og ønsker derfor å gjennomføre dette i de andre studentboligene også, sier hun.