Mest aktive brukere »

Nyhet.

Uforberedt på arbeidspress

HOLDE OVERSIKTEN. Når Randi Helen H. Fossan og Hans Fredrik Iversen går ut i arbeidslivet som nyutdannede sykepleiere vil ikke problemene være teorikunnskap, som å holde oversikt over de forskjellige medisinene. Det de trenger øvelse i, er å holde oversikten over egen, og kollegers, tid og arbeidsoppgaver, viser forskningsrapport. Foto: MARIE HAVNEN

En av fire sykepleiere ville byttet arbeidsplass. Studenter i praksis kjenner allerede på tidsklemma.

Tekst: JONAS FINNANGER
Sist oppdatert: 23.11.11 kl. 00.56

En undersøkelse gjort av Kunnskapssenteret viser at en av fire sykepleiere vil bytte arbeidsplass og en av ti vil slutte i yrket. Randi Helen H. Fossan og Hans Fredrik Iversen studerer til sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole, og er for tiden i praksis. De er ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen, og peker på flere aspekter ved sykepleieryrket som utfordrende.

– Man skal fylle mange funksjoner. Man må være litt prest, litt lege, litt fysioterapeut og mye annet, mener Iversen.

I praksis jobber de bare på dager og kvelder, men de ser ikke frem til turnusordningen de skal inn i som ferdig utdannede sykepleiere.

– Jeg beundrer de som kan kombinere denne jobben med mann og barn. Turnus sliter veldig, både psykisk og fysisk, sier Fossan.

Press og stress

Det studentene forteller har mange fellestrekk med forskningsresultatene Oddvar Førland, førsteamanuensis ved Haraldsplass diakonale høgskole, kan fortelle om. I 2005 undersøkte han 350 sykepleiere fra Vestlandet tre år etter endt utdanning. Her oppga 30 prosent at de angret på yrkesvalget av og til. Hos de som angret var det flere ting som gikk igjen.

– Arbeidspresset var et viktig poeng. Arbeidet er mye og tungt. Man har følelsen av stort ansvar, sier Førland.

Press om ekstravakter og ubekvem arbeidstid, samt lav lønn og status var andre ting som gikk igjen.

Stjeler seg tid til omsorg

Iversen er ærlig på at han ikke er sikker på om sykepleie er det rette for han.

– Jeg tenker på å bytte jobb rett som det er, forteller han.

Begge er veldig fornøyd med utdanningen de tar og praksisen, men synes godt de kunne blitt informert bedre om arbeidslivets realiteter før de kom ut i praksis.

– De kunne godt vist mer enn bare glansbilder, synes Fossan. Hun tror det ville ført til at flere droppet ut, men at det hadde vært godt for motivasjonen.

Begge synes de har for dårlig tid til hver pasient, spesielt til omsorg og prat.

– En helt normal samtale om noe annet enn sykdom kan gjøre veldig godt for pasienten. Av og til stjeler vi oss fem minutter til det, og det ser vi de andre sykepleierne gjør også, sier Fossan.

Dårlige på organisering

I et forskningsprosjekt fra i år så Førland og andre forskere på hvilken kompetanse eldre kolleger mener nyutdannede sykepleiere har. Tilbakemeldingen var god på både teoretisk og faglig kunnskap og 96 prosent mente sykepleierne var kvalifiserte. Der de mente det skortet var på arbeidsorganisering: planlegging, delegering, ledelse og mestring av press og stress.

– Der er kompetansen svakest. Det bør være tankevekkende både for høgskolen og sykehusene, sier Førland.

Han mener både høgskolene, men også arbeidslivet, har et ansvar for at studentene lærer å mestre arbeidsorganiseringen.

Sissel Tollefsen, leder ved Institutt for sykepleiefag ved Høgskolen i Bergen, forteller at de har fag i blant annet ledelse for å forberede studentene på arbeidslivet. Praksis er også viktig for mestringen.

– 50 prosent av utdanningen er praksis, og der får studentene ganske god erfaring, sier Tollefsen.

Hun mener det handler mye om hvordan arbeidsgiveren organiserer og legger til rette for nyutdannede sykepleiere.

Forskning på sykepleiere
  • «Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus» som ble gjennomført av Kunnskapssenteret og offentliggjort i 2011, viser at 25 prosent ville byttet jobb og 10 prosent ville byttet yrke.
  • «Sykepleieres yrkesløp og yrkesverdier». Forskningsrapport av Oddvar Førland fra 2005 som viser at 30 prosent av sykepleiere angrer på yrkesvalget «av og til» og 20 prosent ikke ville valgt det samme igjen.

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.