UiB får penger for kvinner

I 2012 fikk Universitetet i Bergen (UiB) 900 000 kroner fra Kunnskapsdepartementet (KD) i belønning for å ha ansatt tre kvinnelige førsteamanuenser i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2010. Bjørn Åge Tømmerås, fakultetsleder på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller at pengene ikke var grunnen til ansettelsene.

– Kvinnene ble ansatt fordi de var best, ikke fordi de var kvinner, sier han.

På tross av dette synes Tømmerås tiltaket er svært positivt og mener en pengebelønning kan gi en god motivasjon til å bedre kjønnsbalansen. Han tror en kjønnsfordeling på 40-60 prosent gir best vitenskapelig bredde innenfor fakultetet. Tømmerås forteller at det i dag kun er 15 prosent blant de vitenskapelige ansatte på fakultetet i fast stilling som er kvinner.

– Urettferdig

Hanne Kvilhaugsvik, universitetsstyrerepresentant ved UiB, synes det er galt å bruke penger som virkemiddel for å fremme kvinner.

– Det er mye snakk om kvinnestilling, og ikke så mye om likestilling, sier hun.

Hun mener en ordning som favoriserer det underrepresenterte kjønn ikke er rettferdig, og er bekymret for holdningen om at kvinner blir satt bedre pris på enn menn.

– Å mene det skal være en 50/50 fordeling mellom kjønnene overalt blir en forenkling av virkeligheten. Man må akseptere at noen velger tradisjonelt, mens andre utradisjonelt. Det viktigste er å ha muligheten til velge mellom begge, sier Kvilhaugsvik.

Ikke i mål

Bakgrunnen for ordningen er et ønske om flere kvinner som lederene innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag hvor det er skjevest kjønnsbalanse innenfor høyere utdanningsinstitusjoner. Tora Aasland, daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, forklarer at incentivmidlene har vært enn treårig prøveordning som skal vurderes på slutten av året.

– Så langt er vi veldig fornøyd med ordningen, men vi har enda ikke nådd målet, sier Aasland.

Hun tror økonomisk belønning har effekt, og at det av den grunn er behov for en forlengelse av ordningen for videre utjevnelse av kjønnsbalansen.

Andre alternativer

Kvilhaugsvik tror kjønnsdominerte arbeidsplasser i stor grad skyldes holdninger, og mener derfor mye kan endres gjennom holdningsarbeid.

– God oppfølging i studieperioden kan gi realfagsstudenter en bedre faglig selvtillitt og en mulig fremtid i høye stillinger ved universitetet.

Hun foreslår også en mentorordning hvor kvinnelig ansatte som jobber i mannsdominerte yrker har en mentor de kan henvende seg til om de opplever problemer knyttet til kjønn.