Underbetalt og redd for sjefen

– Jeg løp grinende hjem fra jobb etter å ha blitt skjelt ut av sjefen, forteller jenta, som ønsker å være anonym. Hun hadde ikke fått noen opplæring i bedriften, men sjefen mente at hun burde kunnet mer siden hun hadde jobbet der en stund.

Jenta sitter på kontoret til Drevat Hisenaj, leder for Hotell- og restaurantarbeiderforeningen i Hordaland. Det er ikke første gang hun har vært i kontakt med Fellesforbundet siden hun startet deltidsjobben sin for noen år siden. Drevat lytter til jenta når hun forteller om ubehagelige hendelser. Han kjenner godt til forholdene i bransjen.

– Det er en tøff bransje der daglig leder ofte har veldig sterk ordbruk. Det kan være skremmende for unge arbeidstakere, og spesielt i deres første jobb trenger de støtte, sier Hisenaj.

– Har egne regler

Hisenaj forteller at dette ikke er et enkeltstående tilfelle.

– Jeg får daglig telefoner fra unge mennesker som er redde for sjefen sin. Det er ofte arbeidere fra bedrifter vi ikke har tariffavtale med, sier Hisenaj.

– De vet at de gjør ulovlige ting, og vil dermed ikke samarbeide med en organisasjon, mener jenta.

Hun forsikrer Hisenaj om at hun flere ganger har klaget på lønn og arbeidsforhold, men reaksjonene fra sjefen har ikke vært imøtekommende.

– Når jeg sier fra om reglene sier de bare at de har egne regler, forteller jenta.

Forskjell i lønn

Satsene i forhold til tarifflønn tilsier at hun skal ha 141,76 kroner i timen i minimumslønn. I tillegg kommer helgetillegg og kveldstillegg. Jenta får 113 kr i timeslønn uansett.

– Jeg føler meg snytt, sier jenta når Hisenaj viser henne papirene for tariffavtaler.

Hun forteller om stor forskjellsbehandling innenfor bedriften. Noen får 139 kroner i lønn, andre 120.

– Jeg har det likevel ikke verst. Noen som begynte etter meg får 110 og 80 kroner i timen, sier jenta, som forsikrer at hun har sett lønnslippene til medarbeiderne.

– At andre som er like gamle får så mye mindre i lønn er diskriminerende, svarer Hisenaj.

Organiserer seg ikke

I Norge finnes ikke minstelønnslover for de som ikke er organiserte. Organiserer du deg, har du krav på fast tarifflønn.

– Dermed er det veldig synd at mange unge ofte ikke tør å organisere seg. Ungdommer trenger å komme inn i arbeidslivet, men burde ikke utnyttes, mener Hisenaj. I fjor skrev Studvest at omtrent to tredjedeler av studentmassen som er i arbeid ikke er organisert.

Ubegrunnet trekk i lønn

Tom for timelister og kluss i utbetaling av sykepenger og lønn ved overtid. Jenta ramser opp flere eksempler på problemer som har oppstått gjennom årene

– Selv om jeg ofte ikke rekker å ta matpause på dager jeg jobber åtte timer, trekker de meg i lønn for lunsj. Det har skjedd flere ganger at de bare stryker over det jeg har notert, og når jeg spør hvorfor, husker de ikke, forteller jenta.

Fellesforbundet har nå tatt tak i saken, og Hisenaj forteller at jenta skal opp i lønn.

– Det er to andre i bedriften som også er underbetalte, og jeg har gitt beskjed om at de skal bli satt opp i lønn alle tre. Det er likevel synd at det skal måtte gå så langt, mener Hisenaj.