Ingeborg Borgestrand Øien (21) går andre året på sykepleien ved Høgskolen i Bergen, og har aldri søkt om studielån.
– Jeg føler ikke at jeg trenger det, forteller hun.
Øien er ikke alene, i 2010 var det over 90 000 studenter som ikke mottok studielån.
Kim O. Kantardjiev, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), kjemper for elleve måneders studiestøtte og en realisering av heltidsstudenten.
– Dette er høyst nødvendig, mener han.
Etter videregående tok Øien seg et friår hvor hun jobbet og sparte opp penger til studietiden.
– Da jeg skulle begynne å studere hadde jeg råd til å se om jeg ville klare meg uten å søke om lån. Nå har jeg gjort det, og det har gått helt fint, sier hun.
Sykepleierstudenten bor i et kollektiv og må ut med 4500 kroner i leieutgifter hver måned. Hun jobber mellom 12-15 timer i uken og får 2000 kroner i stipend fra Lånekassen. Med et heltidsstudium på toppen, er det mye av fritiden som går til jobb.
– Jeg har verken vinter- eller høstferie, og bare to ukers sommerferie, forteller Øien.
– Enkelte studenter kan sikkert klare seg uten studielån, men poenget er at det skal være mulig å være heltidsstudent, sier Kantardjiev.
SSB har beregnet et minimumsbudsjett på 11500 kroner i måneden. I dag er studielånet kun på 9000 kroner. Skal en jobbe nok til å fylle mellomlegget vil det påvirke studiene, mener NSO-lederen.
– For å stille krav til studenter om høye ambisjoner og bedre utdannelse, må det samtidig imøtekommes med tilstrekkelig støtte, slik at studentene kan oppfylle kravene som stilles, sier Kantardjiev.
Øien mener jobben ikke går utover studiene, hun har en fleksibel arbeidsavtale som tillater henne å ta fri under eksamensperioden.
– Jeg går på alle forelesninger, og jobber veldig effektivt med skolearbeidet når jeg først er hjemme.
Et tett tidsskjema mellom skole og jobb har likevel konsekvenser.
– På videregående pleide jeg å spille fotball, det er noe jeg har måttet ofre. Ellers kan jeg ikke være like impulsiv som de andre vennene mine med studielån.
Forbrukerøkonom ved Nordea bank, Christine Warloe, anbefaler studenter å ta opp studielån, selv om man ikke er avhengig av pengene som inntektskilde.
– Dersom man setter pengene inn på en høyrentekonto har en muligheten til å tjene litt ekstra på rentene, eller bruke det som et boliglån.
Warloe ser få ulemper ved studielånet.
– Studielånet er rentefritt så lenge en studerer. Det er et personlig lån som ingen kan arve og det har svært gode uførebetingelser. Det er relativt billig, og det lånet man sist bør kvitte seg med.
Selv om studielånet er svært gunstig med mange økonomiske fordeler, advarer Warloe mot overbruk.
– Trenger man i utgangspunktet ikke studielån, og bare lar pengene «smuldrer opp» kan det bli veldig kostbart. Studielånet må betales tilbake med renter.
Øien innrømmer at hun har vurdert å ta opp studielånet og sette det på en høyrentekonto, men valgte likevel å ikke gjøre det, delvis for å unngå gjeld.
– Hvis jeg hadde fått studielån hadde det føltes mer ufortjent og jeg ville nok vært mer uforsiktig med pengene. Det at jeg jobber for mine egne penger gjør meg mer ansvarlig.
Kilder: SSB og Lånekassen
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.