«Formålet med fredningen er å bevare Realfagbygget som et viktig funksjonsbygg for universitetsanlegget på Nygårdshøyden, samt bygningens arkitektoniske kvaliteter». Dette står i høringsutkastet til den nye landsverneplanen fra Kunnskapsdepartementet.
– Realfagbygget er en tidstypisk representant for hva som var idealet for hvordan et kunnskapsbygg skulle se ut i den tidsperioden det ble bygd i, forteller senioringeniør Åse Tveitnes ved Eiendomsavdelingen.
Det er den spesielle arkitekturstilen brutalisme som gjør Realfagbygget til UiB så interessant for Statsbygg og Riksantikvaren.
– Samspillet mellom form og funksjon gjør at realfagbygget er et veldig teknisk bygg, og man finner mye under ett tak. At det er et godt funksjonelt bygg er vel de fleste enig i, sier Tveitnes.
Det er Statsbygg på vegne av Kunnskapsdepartementet som har foreslått at Realfagbygget skal gå under verneklasse 1, altså fredet.
– Formålet med planen er å verne viktige bygg som forteller en lokal og nasjonal historie om Kunnskaps-Norge, forteller Tveitnes.
Det er eksteriøret, bygningens ytre, som berøres av vernet. Det vil si bevaring av utforming, materialbruk og detaljer i fasaden. Eksteriørvern legger også få begrensninger for tiltak i interiøret.
– I dette tilfellet vil det bli trapperommet og en lab som man ønsker skal representere slik den var bygd.
Tveitnes mener likevel at det ikke vil få store konsekvenser for vedlikehold og økonomi med verneplanen.
– Dette er et moderne bygg som er lagt opp til moderne vedlikehold. Restaureringen foregår i dag som om bygget var fredet.
– Hæ? Har de tenkt å frede Realfagbygget? var en studentgjengs første reaksjon da de ble kjent med saken.
– Hvorfor skal det fredes? Skal det rives? spør Jørgen Bergland som mener at bygninger ofte bli fredet fordi de egentlig skal rives.
– Det er jo en murstein. Det går ikke an å rive, svarer Ole Sollie og får støtte fra resten av gjengen som kårer bygget til det styggeste i byen.
– Hvis det blir krig, er nok Realfagbygget det eneste som står igjen, sier Lina Hedvig Line.
Når de skal gjette på hvilken tidsperiode bygget kommer fra, kommer forslagene steinalder og kommunistpreg frem før noen foreslår midten av 70-tallet.
– Ja, da blir vel bygget in igjen om hundre år, sier Sollie. Etter nærmere ettertanke skyter Jørgen Bergland inn sin mening om at bygget egentlig er ganske bra, og spesielt praktisk.
– Det er vel det indre som teller, sier Lina Hedvig Line og konkluderer med at hun ikke har noe imot at det blir fredet.
– Fred i vei, sier Ive Lerhus seg enig i.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.