Vil ha kunnskap etter samfunnets behov

– Den største utfordringen for det nye Utdannings-Norge er å forstå og stå imot presset med økende rasjonalisering, standardisering, byråkratisering og kommersialisering som man ser i utlandet, sier Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) som er aktuell med boken «Akademisk kapitalisme». Historieprofessoren tror løsningen er det han betegner som et samfunnsmessig forpliktet universitet.

– Vi trenger universiteter som bryr seg mer om hvordan man skal løse de store utfordringene i verden, som klima og fattigdom, og mindre om sin egen ranking og status, sier Kjeldstadli, før han siterer den britiske filosofen Francis Bacon.

– Kunnskap er til for å lindre menneskelivets lidelser.

Undertrykking

En annen utfordring for Norge er den såkalte yngrebølgen, nemlig at studentmassen i Norge er forventet å øke med 30 000 innen 2013. Kjeldstadli mener man bør møte denne utfordringen med en utbygging av alle former for utdanning, ikke bare universitetsutdanningen.

– Vi trenger en styrking av treårige løp på høgskoler, men også en styrking av yrkesrettede fag på videregående skole, sier han og etterlyser en mindre teoritung yrkesfaglig utdanning.

Kjeldstadli mener nemlig at dagens skolesystem kun premierer teoretisk kunnskap.

– Teoretiske og praktiske evner er likeverdige begavelser og man skaper en kulturell klassemessig undertrykking av store deler av ungdomskullene når man kun premierer de med teoretiske evner, sier han.

Kjeldstadli mener man bør se mot Tyskland for å se hvordan man kan styrke den yrkesfaglige utdanningen.

– De har lagt mye ressurser inn i det, og har et høyt nivå på fagarbeiderne. I tillegg har fagarbeid samfunnsmessig prestisje, sier han.

Kvalitetsreformen gir mindre kunnskap

Kjeldstadli er også kritisk til Kvalitetsreformen, der man har kuttet grunnutdanningen fra fire til tre år.

– Ingen av tiltakene som lengre semestre og tettere oppfølging av studentene har klart å kompensere for bortfallet av dette ene året. De som kommer ut med en bachelorgrad har mindre kunnskap enn de som gikk ut med en cand. mag.-grad tidligere, og det er ikke fordi studentene er late, sier historieprofessoren.

Flere av tiltakene i Kvalitetsreformen, som å kutte grunnutdanningen til tre år og å gå over til bokstavkarakterer, ble hentet fra Bolognaprosessen som er EUs strategi for å samkjøre utdanningene i Europa. Gamle universitetsland som Frankrike og Tyskland har være mer avventende enn Norge med å innføre tiltakene, og Kjeldstadli mener at Norges raske implementering skyldes det han kaller «flinkeste gutten i klassen»-syndromet.

– En del av den norske eliten syntes det var ille at Norge ikke var med i EU. Dertil var det en manglende kulturell selvtillit som gjorde at man måtte demonstrere hvor flinke man var i Norge med å tilpasse seg Bolognaprosessen, sier han.

Kritisk til skolepenger

For en tid tilbake ble det foreslått å innføre skolepenger for å finansiere utdanningen i Norge. Et forslag Kjeldstadli er kritisk til.

– Det vil medføre en lang rekke uheldige sider. Miljøene på universitetene vil bli preget av en kjøp-og-salg-mentalitet, sier han.

Kjeldstadli mener at skolepenger også vil gjøre rekrutteringen til utdanning enda skjevere.

– Personer uten foreldre med høyere utdannelse eller økonomisk sikkerhet vil nøle med å ta opp lån til utdannelse. Det bør ikke være økonomiske midler som styrer utdanningsvalg, sier han.

Frykter større klasseforskjell

Kjeldstadli frykter også at vi vil få en økende ulikhet i Norge dersom man innfører skolepenger.

– En egalitær lønnsstruktur gir både et nasjonalt konkurransefortrinn samtidig som man får færre sosiale problemer. Vi vil få en mindre egalitær lønnsstruktur med skolepenger, sier han.

Historieprofessoren tror imidlertid ikke vi har hørt siste ord i debatten om skolepenger.

– Vi må regne med at dette kommer for full musikk hvis det blir et regjeringsskifte, sier han og er samtidig klar på hva man må gjøre dersom man skal tape kampen om skolepengene.

– Da må man ha en inntektsavhengig tilbakebetaling. De som tjener lite skal betale mindre tilbake og de som tjener mye bør betale mer, sier han.