– Det er ikke til å skyve under en stol at vi blir gjemt vekk og glemt av folk som ikke vet hvem vi er, sier Camilla Hermansen, leder for studentutvalget (SU) ved NLA Høgskolen.

De forteller om hendelser der studentkortet fra NLA Høgskolen ikke har blitt gjenkjent ved Kvarteret.

– Vi har heller ikke tilgang til internett på Studentsenteret. Er ikke senteret for alle som betaler studieavgift, spør Hermansen.

Anna Gjertsen, påtroppende leder ved studentrådet ved Haraldsplass Diakonale Høyskole, sier seg enig i at det er vanskelig å føle seg inkludert når man må låne til seg et studentkort for å komme inn på toalettet.

– Hvordan kan studentene føle at Studentsenteret er for alle når det kun er de fra universitetet som får gå på do, kommenterer hun.

Likeverdig stemme

Studentutvalget ved NLA mener også at Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen (HiB) trumfer gjennom sine saker i Velferdstinget, og at det ikke bare skal være de største skolene som blir hørt.

– Det blir som Davids kamp mot Goliat, der vi er David, sier Hermansen.

– Siden jeg er alene som representant føler jeg ikke for å ytre mine meninger når det sitter fire andre fra en annen institusjon som ikke er enige. Da har ikke den ene stemmen så mye å si i den store sammenhengen, sier Heidi Anette Tessem, leder for studentrådet ved Betanien.

Alle er positive til at det nå settes ned en arbeidskomité som skal løse småskolenes utfordringer med å bli hørt.

– Til nå har det bare vært meg, men forrige tirsdag møtte fire av de seks småskolene, forteller Truls Opheim, internasjonalt ansvarlig i SU ved NLA.

Han ser lyst på utviklingen og håper småskolenes stemme vil bli styrket når komitéarbeidet settes i gang i Velferdstinget.

Selvkritikk

Gjertsen tror at dårlig arbeid og oppmøte innen studentrådene kan være noe av grunnen til den dårlige synligheten.

– Vi har gjort oss selv usynlige når vi ikke kommer på møtene, sier Gjertsen.

NLA tar også selvkritikk for at de har vært lite synlige og vil nå inngå et samarbeid med de andre småskolene for å bli samstemte i forhold til studentpolitikken i Bergen.

– Vi tenker at det å samarbeide vil være både positivt og produktivt, og dra lærdom av hverandre slik at vi sammen kan stå sterkere, sier Opheim.

– Vi har én stemme hver, men sammen har vi seks, sier Hermansen og fortsetter:

– Selv om småskolene samarbeider må vi ikke forandre vår identitet. Vi drømmer ikke om å være like store, bare å bli sett på lik linje.

Ikke inkludert

De tre siste årene har Betanien prøvd å få i gang et samarbeid med HiB om sosiale aktiviteter som fadderuke og vinterleker, uten å komme gjennom.

– Selv om vi er en liten skole hadde de ikke plass til oss i fadderuken. Når det kom til vinterlekene fikk vi ikke svar, sier Tessem.

Nestleder i Studentparlamentet ved HiB, Sindre Dueland, kjenner seg ikke igjen i dette.

– Betanien har aldri tatt kontakt med oss. Hvis de ønsker et samarbeid er vi veldig åpne for det.

Han forteller at de statlige institusjonene prøver å samarbeide, men at de private må ta initiativ selv hvis de ønsker samarbeid.

– Når det gjelder studentpolitikken har ikke studentrådene på alle de mindre institusjonene alltid vært like stabile, og det er først nå vi virkelig har fått dem med i Velferdstinget.

Lar seg ikke endre

Administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Egil T. Pedersen forteller at det er lite de kan gjøre med mangelen på tilgang de mindre institusjonene føler.

– Tilbudene er geografisk spredt, men det er sånn det må være. Studenter fra NHH må også inn til byen for å benytte seg av tilbudene på Studentsenteret og alle må ut til Årstad for å gå til tannlegen, sier Pedersen.

Hvorfor er det bare studenter ved UiB og HiB som har tilgang til toalettene på Studentsenteret?

– Høgskolen? De har ikke tilgang. Det er det bare UiB-studenter som har. Dette er en gammel problemstilling. Det er universitetet som har ansvar for kortleserne, sier han.

Hva har dere tenkt å gjøre videre med denne situasjonen?

– Hvilken situasjon? Det lar seg ikke gjøre at 500 studenter ute i Fyllingsdalen skal ha de samme tilbudene der ute som det er inne i sentrum. Det er ikke noe annet å gjøre enn å kommunisere de tilbudene vi har og sørge for at alle studentene vet hva vi tilbyr, konkluderer Pedersen.