– Universitetet setter fri tanke og forskning høyt. Overvåkning av studenter og ansatte er stikk i strid med dette prinsippet, sier Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitet i Bergen (UiB).

Han stiller seg skeptisk til at UiB vurderer å innføre overvåkningskamera ved enkelte innganger og på baksiden av universitetsbygg. Gruppen som har utarbeidet forslaget har fått i oppdrag å ta vare på og øke personsikkerheten for studenter. Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB og leder av forslagsgruppen, sier årsaken er at det har oppstått uheldige situasjoner.

– UiB ligger tett på et narkotikamiljø der målet til mange er å skaffe seg verdier. Jeg har selv opplevd utagerende oppførsel fra personer i narkotikamiljøet, og har fått beskjed om andre som har det. Dessuten blir ansatte og studenter redde når verdier blir stjålet, men det er ikke veldig mange farlige situasjoner, sier han.

– Påvirker privatlivet

Materialet fra de eventuelle kameraene skal bli tatt hånd om av fakultetsledelsen. Hind tror uansett snikfilming vil påvirke studiehverdagen.

– Overvåkning fører til forventet adferd. Selv om handlingene våre ikke er kriminelle gjør det noe med oss. Man blir mindre fri, sier han.

Han får støtte fra Heidi Norby Lunde, nestleder i Stopp Datalagringsdirektivet.

– Skal man overvåke studenter fordi en liten del av dem eller noen andre gjør noe kriminelt? Det gjør noe med oss når vi vet vi blir overvåket. Hvem stoler vi nok på til at de skal kunne se oss til enhver tid, spør hun.

Berge mener kamerabruken som er foreslått ikke vil gå utover studentene.

– Overvåkningskamera vil eventuelt bare bli begrenset brukt, og med stor varsomhet. Vi setter ikke opp kamera der det går utover studenters privatliv. Det er bare der vi skal beskytte spesielle verdier, sier han.

– Liten nytte

Lunde er likevel usikker på effekten av det eventuelle tiltaket.

– Å sette opp kamera er noe man vurderer når man ikke har andre alternativer. Oslo S har 500 overvåkningskameraer, men disse forhindrer ingenting. Det foregår åpenlyst narkotikasalg og tyverier der hver dag, sier hun.

Olav Valland, stasjonssjef ved Bergen sentrum politistasjon, mener derimot overvåkningskamera kan være nyttig.

– Generelt kan overvåkningskamera være forebyggende og oppklarende. Men Datatilsynet har strenge regler for dette, og dette er et politisk spørsmål som jeg ikke vil mene noe om, sier han, og mener det også finnes andre tiltak som kan fungere.

Ønsker synlig vakthold

– Mer synlig politi vil hindre kriminalitet, men da trenger vi flere ressurser. Vi er tjue færre ansatte i høst, enn høsten 2010, sier Valland.

Hind er enig.

– Jeg mener synlig vakthold er viktigst. Det er også viktig med flere fagpersoner i den videre vurdering av eventuelle tiltak. I arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget var det bare administrativt ansatte og studenter fra universitet, sier han.

Skeptisk til låste forelesningsdører

– Forelesninger på universitetet er offentlige, det vil si at andre folk enn studenter og ansatte skal ha tilgang til dem. Låste dører gir et signal om at det er en lukket institusjon, sier Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han viser til forslaget om å innføre nøkkelkort på alle bygg på universitetsområdet utenom Studentsenteret og Universitetsbiblioteket, som fortsatt skal stå åpent. Tiltaket skal, som eventuelle overvåkningskameraer, hindre uønskede personer og situasjoner på universitetsområdet. Even Berge, leder for Eiendomsavdelingen ved UiB, forstår skepsisen, men mener løsningen er nødvendig.

– Det er en vanskelig problemstilling. Vi vil at UiB skal være offentlig, men universitetsområdet ligger tett på et narkotikamiljø. Vi stenger ikke dører for de som skal ha tilgang. Ansatte og studenter skal fortsatt kunne komme seg inn, sier han.

Hind er likevel bekymret for at kortsystemet vi påvirke studenter.

– Jeg frykter at bruk av kortsystem vil føre til at studenter får begrenset tilgang til lesesaler eller andre universitetslokaler, sier han.

Berge mener et nytt kortsystem vil ordne dette.

– Vi skal få til et nytt system der studenter kan låse seg inn på alle fakulteter, slik at psykologistudenter som for eksempel ikke har nok lesesalsplasser på eget fakultet kan studere andre steder, sier han.