Begrunnelse forbeholdt østlendingene

SP-UIB_SA_02

LIKHET. — Vi vil unngå at folk hopper i karakterer, forteller SP-UiB-leder, Johanne Vaagland, om grunnen til at de jobber for sensorveiledning. Til høyre: Fag – og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til SP-UiB, Jin Sigve Mæland. FOTO: SIMEN AUGUSTIN

I Oslo kjemper studentpolitikerne for at studenter skal få automatisk begrunnelse etter eksamen. UiB-politikerne synes sensorveiledning er viktigere.

— Du kan gå gjennom et helt studium og kun få C uten å vite hvordan du skal få en B, sier leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Julie Sørlie Paus-Knudsen.

De har jobbet lenge for at studentene skal få automatisk karakterbegrunnelse etter eksamen.

Viktig med tilbakemelding

Ved UiO har man allerede begynt med et prøveprosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, der studentene har fått karakterbegrunnelse på e-post etter eksamen. Paus-Knudsen forteller at instituttet har fått gode tilbakemeldinger på prøveprosjektet fra både studenter og ansatte.

— Studentene lærer hva de er gode på, og hva de må jobbe videre med ved å få en begrunnelse. Enkelte studenter legger også karakterbegrunnelsen ved i jobbsøknader, forteller hun.

Slik praksisen er nå velger noen sensorer å skrive kommentarer til eksamener de sensurerer, mens andre ikke gjør det før noen eventuelt ber om begrunnelse. Kari Smith, professor ved Institutt for pedagogikk på UiB, skriver i en e-post til Studvest at det er viktig med begrunnelse av eksamenskarakteren.

— Studentene kan lære av forklaringen, og den er noe som kan bli brukt ved fremtidige anledninger. Det krever at forklaringen er klar og konstruktiv.

Smith tror at begrunnelsene vil bli bedre dersom alle studenter skal få dem.

— Den som setter karakteren blir nødt til å tenke godt gjennom sin egen vurdering.

Ser behovet for at noe må gjøres

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) har valgt å prioritere annerledes.

Johanne Vaagland, leder av arbeidsutvalget til SP-UiB, forteller at deres valg handler om prioriteringer.

— Vi har valgt å fokusere på sensorveiledning ved alle eksamener. Både vi og rektoratet ser behovet for at noe må gjøres, og slike retningslinjer kan være et tiltak, sier Vaagland.

Studentene lærer hva de er gode på, og hva de må jobbe videre med ved å få begrunnelse

Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder i Studentparlamentet ved UiO

En sensorveiledning innebærer at alle sensorer skal følge de samme vurderingskriteriene ved hver eksamen. På denne måten håper man å unngå store sprik i karakterene, og studenten kan i ettertid få se hvilke vurderingskriterier sensor har brukt under karaktersetting.

– Hvorfor valgte dere ved UiB å satse på sensorveiledning fremfor automatisk begrunnelse?

— Sensorveiledning vil løse flest problemer slik vi ser det, svarer Jin Sigve Mæland, fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til SP-UiB. Han legger også til at det er det de har valgt å satse på i SP-UiBs prinsipprogram.

Vil kvalitetssikre sensorene

SP-UiB ønsker i tillegg å se på antall sensorer ved eksamen.

— Det bør være minst to sensorer som retter hver eksamen, sier Vaagland.

Paus-Knudsen i Oslo forteller at arbeidet med å få automatisk karakterbegrunnelse krever mye tid, men understreker at hardt arbeid lønner seg.

Vaagland og Mæland utelukker ikke at det kan bli aktuelt å arbeide for automatisk begrunnelse ved UiB i fremtiden.

— Dersom det ikke er for mye arbeid for en sensor, kunne vi prøvd det, sier Vaagland.