Raser mot renteøkning

Lån_ØA_05

HELT BAK MÅL. – Det virkelig hårreisende er at statssekretæren prøver å skjule regjeringens egentlige intensjoner bak meningsløs argumentasjon, sier Rasmus Haugen Sandvik. FOTO: ØRJAN ANDREASSEN

Om Høyre og FrP får det som de vil, blir studielånet ditt dyrere fra januar 2015.

SLIK RAMMER DET DEG

Om regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget kan du ikke feste renten på tidligere nivå.

Ved planlagt tilbakebetaling på 20 år:

  • 200 000 i lån = 25 kroner ekstra per måned / rundt 6000 kroner samlet.
  • 300 000 i lån = 39 kroner ekstra per måned / rundt 10 000 kroner samlet.

(Kilde: Lånekassen)

I partienes budsjettforslag er det foreslått å øke renten fra 1,0 til 1,25 prosent (se faktaboks for hva dette vil bety i praksis).

Oda Vige Helle er lektorstudent i nordisk, og som mange andre studenter vil hun ha et lån på rundt 300 000 kroner etter studiene.

– Jeg tenker en del på det. Det er dritt hvis renten går opp, spesielt siden vi ikke får feste den på det nivået den var på, sier hun.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) skriver i en e-post til Studvest at rentepåslaget skal dekke de økonomiske tapene og administrasjonskostnadene staten har ved studielån.

– De to andre statlige låneordningene, Husbanken og Statens pensjonskasse, har lån sikret gjennom pant i bolig. Disse har fått økt rentepåslag i 2014, og det er derfor ikke urimelig at dette også skjer med studieån. Dette gis også uten noen sikkerhet, men er likefullt et lån.

– Helt bak mål

Økonom og leder for Arbeiderpartiets studentlag, Rasmus Haugen Sandvik, mener statssekretærens argumentasjon er helt bak mål.

– At man skal betale for at staten tar risiko kunne stemt, dersom dette var en ren finansiell investering for staten, men det er det ikke. Dette er et velferdsgode, og da er enhver reduksjon av godet en reduksjon av velferden, sier Sandvik.

– Argumentasjonen kan også sees som et ledd i retning av å fjerne fordelene ved Lånekassen, og gjerne fullprivatisere den, slik både representanter for FrP og Høyre har vært inne på tidligere. Dette er jeg og Arbeiderpartiet er sterkt imot.

Økonomiprofessor ved UiB, Kjell Erik Lommerud, mener ikke den økningen er dramatisk.

– Den er jo til å leve med. Men det er vel ikke så lenge siden de satte opp renten sist, så alle monner drar.

Lån_ØA_01jpg

IKKE BEKYMRET. Til tross for et etterhvert høyt studielån er ikke Remi Haveland særlig bekymret, og ser på lånet som en investering. FOTO: ØRJAN ANDREASSEN

– Fortsatt et billig lån

Statssekretær Pedersen skriver til Studvest at studielånet er og vil være rentefritt i løpet av utdanningen.

– Dermed er det fortsatt et svært billig lån, selv om rentepåslaget øker.

AP-mannen Sandvik mener likevel forslaget er dårlig.

– Siden renten først påløper etter studiene, kan en slik økning være et godt tiltak hvis man legger til grunn at høyere utdanning automatisk gir høyere inntekt. Vi vet derimot om en rekke utdanninger som ikke gir noen vesentlig inntektsøkning, og da gir heller ikke renteøkning noen god sosial profil, sier han.

Masterstudent i historie, Remi Haveland, er snart ferdig med studietiden, men er ikke så bekymret.

– At renta går opp er ikke positivt selvfølgelig, men kan ikke si jeg har tenkt så mye på det. Lånet er jo rimelig, og jeg ser på det som en investering. Jeg hadde ikke kunnet utdanne meg uten det.