Rektoratet må ta de nødvendige styringsgrepene

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Tekst: Ingrid Fjellberg, Svein Martin Stenseth, Thomas Bjørkeland og Fredrik Vikse fra Grønn liste og Grønne studenter

Ingrid Fjellberg, Svein Martin Stenseth, Thomas Bjørkeland og Fredrik Vikse representerer Grønn liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og Grønne studenter.

Endelig har vi en studentdebatt som går litt lengre enn de vanlige spørsmålene om studentvelferd og læringsmiljø: en diskusjon om hva Universitetets rolle i samfunnet skal være. I sist ukes Studvest skrev Sosialdemokratisk liste (Sos.dem) innlegget «Et studentpolitisk klimaforlik på Høyden», som svar på vårt debattinnlegg uken før.

Ser man gjennom tåken av personangrep, er Sos.dems oppfatning av Universitetet i Bergen (UiB) sin rolle i klimakrisen, at man opprettholder Bjerknessenteret på samme internasjonale nivå som i dag (noe vi støtter – se vårt første innlegg). Dernest påpeker de at det er ikke noen sammenheng mellom innhentingen av klimakunnskap ved Bjerknessenteret og ytterligere satsing på å motvirke klimakrisen fra Universitetets hold. De trekker frem fornybar energiforskning som de mener at NTNU tar seg bedre av. Rektor Dag Rune Olsen har tidligere kommet med den samme uttalelsen. Her er vi uenige, for vi mener UiB må gjøre mer. Vi mener at dette ikke handler kun om teknologiutvikling, men at UiBs svar på klimakrisen må omfatte alle fakultetene.

Sosialdemokratisk liste hevder dette ikke har rot i virkeligheten. Da er det interessant å trekke frem Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 -2024, der de skriver: «En omstilling mot lavutslippssamfunnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Utdanningene må innrettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge, blir pådrivere og sentrale aktører i omstillingen». Men det er jo slikt en kan forvente av en miljøraddis som Torbjørn Røe Isaksen.

Her stiller vi et åpent spørsmål til rektoratet som for tiden staker ut kursen for UiB frem mot 2022: Hvordan skal dere endre dagens struktur, slik at UiB kan nå Kunnskapsdepartementets forventning til universitetene? Rektoratet har uttalt at miljø skal være et av satsningsområdene, men hvis ikke dette bygges inn i dagens struktur – på den måten at det kommer på bekostning av noe annet – er det ikke da bare tomme ord?

Her er det interessant å trekke frem det som har skjedd med Senter for miljø- og ressursstudier (SMR), opprettet av UiB i 1989. Dette fordi det sier mye om kreftene som i dag står i veien for endringer hos UiB. SMR inneholdt nettopp den typen klima- og miljørettet tverrfaglighet som Kunnskapsdepartementet ønsker, ved at studentene hadde emner tilknyttet både juss, samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap, tilpasset én grad. SMR fikk dessverre en kort levetid. I 2006 ble SMR ble nedlagt og tilhørende studieprogram ble flyttet til Institutt for biologi. Hovedårsaken slik vi har forstått det, er strukturen ved UiB. Instituttene fungerer i stor grad som selvstendige enheter, med egne budsjetter og faglige agendaer opp mot fagdisiplinene. Det er lite tid og penger til å drive med aktiviteter utenfor instituttene. Samtidig er ikke belønningssystemet for masterstudenter eller forskningsarbeid tilpasset tverrfaglighet. Hovedspørsmålet blir da: Hvordan endre systemet slik at UiB kan utføre sitt samfunnsoppdrag?

Hovedansvaret for dette mener vi ligger hos rektoratet. Slik vi ser det er de nødt til å gå inn for å overstyre økonomien til instituttene, og slik sikre en helhetlig satsning. Dette er selvfølgelig radikalt og skremmende, men helt nødvendig. For å unngå denne debatten, er akademisk frihet blitt brukt aktivt for å avlede, som vi påpekte sist. Det er helt riktig at vi i Grønn liste sa at noen forskere kan ende opp med å miste jobben, fordi dette er en naturlig konsekvens av prioritering. Men det er ikke fullt så sørgelig som Sos.dem fremstiller det: UiB driver i dag forskning på teknologi- og teknologiutvikling for petroleumsindustrien, og er det virkelig så fjernt å tenke seg at den samme type forskning kan gjøres for andre teknologier enn petroleum? UiB har satsningsområder i dag, så om man følger tankegangen om at prioriteringer er brudd på akademisk frihet, kan man vel argumentere for at dette prinsippet allerede brytes?

Ved Norges største universitet, UiO, har Studentparlamentet (SP) i deres arbeidsprogram gått inn for utfasing av all oljeforskning. I SP ved UiB har DERA og Radikale studenter støttet våre krav. Det de andre listene må spørre seg om, er om de kan leve med at studentene ikke setter større krav til hva UiB skal gjøre med klimakrisen. I dag er UiB-studentenes målsetning lavere enn tilsvarende fra både storting, regjering og studenter ellers i landet.