Sats på åpenhet!

Som arbeidstaker og skattebetaler får man ikke tilgang på materiale man har vært med på å finansiere.

FOTO: JIN SIGVE MÆLAND

FOTO: JIN SIGVE MÆLAND

Tekst: Susann Strømsvåg, Nestleder, fag- og forskningsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB.

Som skattebetaler i Norge er du med på å finansiere den forskningen som foregår på høyskoler og universiteter i Norge. Likevel er det stor sannsynlighet for at du som privatperson ikke har tilgang til å lese forskningen som produseres. Man kan spørre seg hvorfor det har blitt slik, men det er helt klart ikke er riktig.

En stor andel av forskningen som produseres i dag publiseres i ulike tidsskrift. Som regel er dette tidsskrift som er dyre å abonnere på. I dag er det altså slik at forskningen først finansieres av skattekronene når den produseres, så må man betale et tidsskrift penger for å få tilgang på den samme forskningen når den er publisert. Det er flere grunner til at dette er uheldig. For det første må institusjonene betale dobbelt opp for forskningen, først for å produsere den og så for å få tilgang til det ferdige produktet. For det andre blir tilgangen på forskningen begrenset, veldig få privatpersoner har tilgang til tidsskriftene hvor forskningen produseres. Som arbeidstaker og skattebetaler får man altså ikke tilgang på materiale man har vært med på å finansiere.

For mange i sektoren er det et mål at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. Dette er drømmen, målet vi sikter mot. Det er dette Open Access handler om. I praksis vil det innebære at kostnaden knyttet til publisering flyttes til starten av kjeden. I stedet for å betale for å lese tidsskriftet forskningen er publisert i, betaler institusjonene da for det å publisere forskningen i tidsskriftet. Dette praktiseres på flere måter; enten ved å publisere i rene Open Access tidsskrift, eller ved å kjøpe fri en artikkel i et tidsskrift som ellers er lukket (hybrid Open Access).

Løsningen ligger altså på bordet, vi vet hvor vi vil. Spørsmålet som gjenstår å svare på er jo da hvorfor det ikke er slik at all forskning publiseres åpent tilgjengelig i dag. Det hele handler i stor grad om en ting; prestisje. For både forskere og institusjoner er det et mål å produsere forskning av god kvalitet, og det er et mål å bli anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. En del av dette handler om å få forskningen publisert i anerkjente internasjonale tidsskrift. Og her ligger problemet; veldig få av disse tidsskriftene er åpent tilgjengelige.

Sektoren vår har derfor en viktig oppgave foran seg, som vi kun kan løse sammen. Skal vi nå målet om at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig må vi sammen sørge for at det vokser frem flere anerkjente åpent tilgjengelige tidsskrifter. Institusjonene har et ansvar for å finansiere publisering i OA-tidsskrifter for de ansatte som ønsker å publisere åpent, og et ansvar for at de ansatte benytter seg av tilbudet. Skal vi nå målet vårt må det nye ideer og bedre løsninger til.