Skivebom om semesteravgiften

Velferdstinget_0017, THT1

ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

LESERINNLEGG: Studentene har ikke mer penger enn før, derfor bør det ikke være selvsagt at de skal betale mer i semesteravgift, mener Andreas Jansen fra Studentpolitisk Utvalg ved NHH.

DEBATT

Ønsker du å skrive et leserinnlegg i Studvest? Send inn til debatt@studvest.no.

Andreas Jansen

TEKST AV: Andreas Jansen, Velferdpolitisk ansvarlig i Studentpolitisk Utvalg ved NHH. FOTO: PRIVAT

Det er alltid gøy å bruke penger, og det er alltid gøy å få mer penger. Men Realistlistas nye representant i Velferdstinget, Haakon Ervik, har kommet med en del påstander som gjerne bør revurderes. For når vi snakker om å bruke alle studentenes penger, bør vi alle trå varsomt.

Erviks innlegg handler om semesteravgiften, summen alle vi studenter betaler ved starten av hvert semester. Dette er penger som vi betaler til studentfelleskapet, og som sikrer en aktiv og vibrerende studenthverdag i Bergen. Det er en lokal skatt som jeg tror de fleste studenter heldigvis betaler med glede.

Ervik har helt rett i at de 5,9 millionene Velferdstinget deler ut til organisasjoner, kultur, medier og idrett ikke er verdt like mye i år som i fjor, men han begår en kardinalfeil når han mener semesteravgiften bare kan økes og prisjusteres helt uten videre.

Først av alt, basisstøtten fra Lånekassen blir ikke automatisk prisjustert, slik som så mange andre statlige støtteordninger blir. Ervik har helt rett i at den de siste årene har blitt justert med litt over generell prisvekst, men dette betyr ikke at den kommer til å fortsette å bli det.

For ser vi på basisstøtten i et lengre perspektiv, så er bildet mye mer nyansert. Målt i 2015-kroner kunne en student i skoleåret 2002-2003 få utbetalt omtrent en hundrelapp mer enn man kunne få i skoleåret 2015-2016. Dette er verdier som er justert for inflasjon – de er sammenlignbare.

For det andre viser ikke prisutvikling et godt bilde av studenters utgifter. Det er enkelt og greit fordi generell prisutvikling i Norge ligger langt under den prisutviklingen som virkelig betyr noe for studenter i Bergen: utviklingen i leiemarkedet.

Også her er bildet nyansert, men eksempelvis så var gjennomsnittlig månedsleie på en to-roms i bergensområdet 7750 kroner i 2015 og 8460 i 2016. Det er en økning på 710 kroner, eller ni prosent. Basisstøtten fra lånekassen stiger definitivt ikke med ni prosent i året, og det tror jeg alle studenter med trang studentøkonomi vet.

Så Ervik skyter skivebom når han sier det burde ligge automatikk i å øke semesteravgiften. Organisasjons-, kultur-, medie- og idrettsaktørene i Bergen vil selvfølgelig ha mer penger, det forstår alle. Og jeg er sikker på at de vil kunne tilby enda bedre og bredere tilbud om de skulle få mer penger, men realiteten er at studentene i Bergen ikke har mer penger enn de hadde i fjor.

Men jeg ser frem til å diskutere realitetene med Realistlista i Velferdstinget i året som kommer.