Splittende treningsforslag fra SP-UiB

Sibtrening_SB_02

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Et forslag som oppfordrer institusjonene til å dra sin del av lasset, går til syvende og sist bare på bekostning av studentene.

Mandag 23. nomvember gikk SP-UiB med 12 mot 10, inn for å øke treningsavgiften for studenter som kommer fra institusjoner som bidrar betraktelig mindre til SiB enn andre institusjoner, som for eksempel NHH- og BI-studenter.

Og det høres jo rett og rimelig ut, gjør det ikke? UiB bidrar med 75 prosent av midlene til SiB, mens samskipnadens medlemsmasse fra UiB kun teller i underkant av 50 prosent, ifølge Studvests egne tall fra i fjor. Alle institusjonene burde bidra jevnere til samarbeidet, og ikke la UiB betale for at NHH- og BI-studenter skal ha et godt treningstilbud.

Forslaget, som SP-UiB nå har stemt seg frem til at skal tas opp med SiB på nyåret, sier at en differensiert treningsavgift vil bidra til mer penger til SiB. Mer penger vil igjen bidra til et bedre tilbud, og som på sikt kanskje vil demme opp for økte semesterpriser for trening i framtiden.

Problemet er bare at forslaget kritiserer institusjonene, som ikke spytter jevnt inn i felleskassen, men går på bekostning av studentene fra disse institusjonene.

At en NHH-student skal ha dyrere treningskort fordi skolen deres bidrar med mindre, er åpenbart enkelt for UiB-studenter å støtte – de slipper jo tross alt unna. Men har man i mente at NHH-studenten ikke kan noe for at fordelingen er som den er, og at forslaget på sikt kan bidra til økte forskjeller i studentbergen?

For ser man stort på det, kan en si at dette er et usosialt og lite framtidsrettet forslag fra SP-UiB. Om BI-studenter blir belastet enda mer fordi skolen deres ikke bidrar tilstrekkelig, kan de få vel så mye for pengene ved å trene hos noen andre – noe som kan ende opp med å koste SiB over 2000 medlemmer.

En kan allerede merke at vi har en slags institusjonalisert splittelse i Bergen. NLA- og HiB-studenter har for eksempel klaget på at de ikke har korttilgang til studentsenteret og dets fasiliteter, der de aller fleste felles studentorganisasjonene befinner seg. Man får ikke engang gått på toalettet uten å måtte søke om et gjestekort. Studentbergen har fra før av relativt få åpenbare samlingssteder for alle studentene, og å gjøre forskjeller på studentene ut ifra hvor mye skolen deres bidrar, vil sannsynligvis ikke bøte på problemet. Tvert imot.

Til sommeren står et flunkende nytt treningssenter klart i sentrum, og en økning av treningsavgiften er uungåelig. La oss heller prøve å samle studentene i stedet for å gi dem børen for en ujevn fordeling av studentavgiften. Å gi studentene denne belastningen, vil ingen studenter være tjent med.