Selv om bridge i profesjonelle former vanligvis ikke når ut til massene, manglet det ikke oppmøte da kremen av norske bridgespillere, samt inviterte fra utlandet, skulle møtes til dyst i Bergen.
– Det er en stor turnering. Den nest største etter NM, forteller Einar Wiig Stangeland, som spille for Bergen Akademiske Bridgeklubb (BAK).
Han og makkeren Espen Haugstad, som begge studerer ved Høgskolen i Bergen, spilte i velkomstklassen «Spill mot stjernene». Vålerengen-trener Martin Andresen og fotballagent Rune Hauge var to av de tilstedeværende stjernene. Da Studvest snakket med studentene, var de relativt godt fornøyd med innsatsen så langt.
– Det går ganske bra nå, i alle fall sett i forhold til forventningene. Vi er relativt ferske, siden vi begynte å spille først i høst, forteller Haugstad.
Begge forteller å ha blitt bitt av bridge-basillen da de i høst skulle finne en hobby ved siden av studiene.
– Jeg har alltid vært glad i kort, så det var et greit valg da muligheten for å begynne å spille bridge dukket opp. Det er som amerikaner, bare vanskeligere, sier Stangeland.
De to studentene sier de blir motivert og inspirert av de eldre i klubben.
– Vi samles ukentlig på Studentsenteret for å spille, og da får de nye tilbud fra de mer erfarne om å komme tidligere for å få en innføring. Da går vi gjennom bridge på en mer grunnleggende måte før vi blir kastet ut i spillet senere, forteller Haugstad.
Rekrutteringen er også bra, skal vi tro guttene.
– Det har kommet en del nye det siste året. Spesielt på universitetet og høgskolen er miljøet godt, forteller de.
Når det spilles turnering, er det intrikate systemer som skiller vinnerne fra taperne. For de som trodde det var om å gjøre å vinne flest runder, må tro om igjen.
– Før turneringene er det en maskin som har sortert ut kortene, slik at alle starter med de samme. Deretter måles det hvem som får mest ut av det de får utdelt, forteller Haugstad.
De forklarer at man da får luket vekk tilfeldighetene, slik at man ikke blir straffet for å få utdelt en dårlig hånd.
– Det gjelder å finne de beste kombinasjonene av kortene man har. Det er mye matematikk inne i bildet, sett i forhold til for eksempel poker. Der er det mer psykologisk. Det er ikke så mye rom for bløffing i bridge, utdyper Stangeland.
Underveis i turneringen ble Kirsten Rita Arnesen hedret som æresmedlem i BAK etter 30 år som aktiv. Hun er en av få kvinner i miljøet, ifølge henne selv.
– Hvis du ber hvem som helst i bridgemiljøet om å nevne de 100 beste spillerne i verden, er det neppe mer enn én kvinne som kommer inn på den listen. Jeg tror det har noe å gjøre med at menn er flinkere til å konsentrere seg om bridge – og bare det, sier hun.
Hun mener det kreves en del for å nå toppen.
– Kvinner er kanskje ikke like villige til å gjøre nok for å komme dit. Dessuten er menn generelt kanskje bedre med tall og statistikk enn kvinner, tror Arnesen.
Selv var hun aldri i tvil om at Bergen Akademiske Bridgeklubb var riktig valg for seg.
– Det fantes flere klubber i byen, men det var i BAK de beste spillerne var. Enkelt og greit, sier hun.
PS! Ifølge turneringens hjemmesider endte Stangeland og Haugstad til slutt på 2. plass i sin klasse.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.