Student, tør å spørre!

leder

ARKIVFOTO: SESILIE BJØRDAL / THEA E. STEPHANSEN

Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet har brutt med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning over mange år. Det viser hvor viktig det er at studentene stiller spørsmål ved det som kreves av dem.

15. februar kunne du lese i Studvest om studenter ved både Høgskulen på Vestlandet (HVL, tidligere HiB) og Universitetet i Bergen (UiB) som må betale flere tusen kroner i semesteret for studieturer. Disse studieturene er obligatoriske – å ikke møte opp er det samme som å stryke i faget.

Det er selvsagt fullt forståelig at enkelte utdanninger inkluderer studieturer. Tar man en bachelor i geografi, er det logisk at man trenger mer input enn den man får i forelesningssalen. Flere fag som har studieturer løser dette med å tilby oppgaveskriving til studenter som eventuelt ikke vil være med på feltarbeid. Problemet oppstår i de fagene der man stryker om man ikke kan betale de tusenlappene turen koster. Tusenlapper er ikke noe man har mange til overs av som student.

Nå viser det seg at UiB faktisk bryter loven når de krever av studentene at de skal betale for å delta på studieturer uten å ha fått det godkjent av Kunnskapsdepartementet. Lederen for Institutt for geografi ved UiB svarer at «Å la studentene betale en egenandel av kostnadene knyttet til feltkurs har vært gjort siden vi begynte med feltkurs for over 50 år siden, og er vel derfor å betrakte som en sedvane». Denne logikken er hårreisende. Så siden lovbruddet har foregått over lengre tid, er det altså ikke et problem?

På HVL står det ikke stort bedre til. Ingen av de mange ansatte Studvest var i kontakt med visste om høgskolen har en godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Det nærmeste et klart svar vi kom var dekanen for Avdeling for lærarutdanning, som sier at han «antar at vi ikke har søkt om godkjenning fra Kunnskapsdepartementet», men lovet å sjekke opp i det etter at Studvest hadde gått i trykken. Det må være rimelig å kunne forvente at noen på en avdeling med 275 ansatte kan svare ja eller nei på et spørsmål om en praksis de har hatt i ti år. Særlig når svaret avgjør de handler i strid med loven eller ikke.

Studentene bør også ta lærdom av denne saken. Hvis studiestedet ditt krever noe av deg som du ikke synes burde være lov, er det ikke utenkelig at det er nettopp det: ulovlig. Som student må du tørre å stille spørsmål om hvorfor det er sånn, og være tydelig på at du vil ha en ordentlig begrunnelse. Er begrunnelsen dårlig, ring en jusprofessor eller tips oss i Studvest. Studiestedet ditt har mye makt over deg som student, og denne saken viser hvor viktig det er at du stiller spørsmål ved om denne makten brukes riktig.

Gratisprinsippet, det at ingen studenter skal måtte betale for utdanningen, er noe av det viktigste vi har i norsk høyere utdanning. Det hindrer at størrelsen på foreldrene dine sin lommebok avgjør om du kan studere, eventuelt hva du kan studere. I det øyeblikket vi gir opp dette, er ikke Norge lenger et land der alle har lik tilgang på utdanning. Må du betale for en tur som du må være med på for å bestå studiet, er ikke lenger utdanningen din gratis.