Studentene gir penger til «ukjent» organisasjon

NSO_collage

MINDRETALL. De åtte studentene som er markert med grønt, svarte at de visste hva forkortelsen NSO står for. Etter å ha fått vite at forkortelsen står for Norsk studentorganisasjon, hadde ni en formening om hva NSO jobber med. Disse er ikke nødvendigvis de samme. Idéen til den grafiske utformingen i denne saken kommer fra Universitas. FOTO: LINNEA SKARE OG ADRIAN GRINDBAKKEN

Visste du at du er med på å betale rundt to millioner kroner i løpet av et år til Norsk studentorganisasjon? 42 av 50 spurte på Nygårdshøyden har ikke engang hørt om organisasjonen.

Norsk studentorganisasjon (NSO)
  • NSO er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler.
  • Organisasjonen representerer rundt 230 000 studenter, som hver betaler 32 kroner i medlemsavgift. Det utgjør omlag 7 360 000 kroner.
  • NSO har som oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemslag.”
  • NSO er en partipolitisk uavhengig organisasjon.

Av de 550 kronene som studenter betaler i semesteravgift, går 32 kroner direkte til Norges Studentorganisasjon (NSO). I Bergen er det rundt 30 000 studenter. Det vil si at bergensstudentene betaler rett i underkant av én million kroner til NSO hvert semester. Men vet egentlig universitetsstudentene hva denne organisasjonen er og gjør?

Studvest spurte 50 tilfeldige studenter på Nygårdshøyden. Kun åtte av dem gjenkjente forkortelsen «NSO», mens ni av dem hadde en formening om hva organisasjonens oppgaver er – etter at de fikk vite hva forkortelsen står for.

– Begredelige tall

– Det er virkelig begredelige tall, og på ingen måte noe vi er fornøyde med. Men jeg tror at det er flere enn 16 prosent av studentene på UiB som kjenner til Norsk Studentorganisasjon, sier leder av studentparlamentet Håkon Randgaard Mikalsen.

Det er likevel mye som kan gjøres for å i større grad nå ut til studentene, hevder han.

– Både vi på UiB, de andre medlemslagene og de som jobber sentralt for oss i NSO må jobbe for å øke engasjementet studentdemokratiet. For oss er det viktigste at studentene på UiB kjenner til Studentparlamentet, og hvis vi lykkes lokalt med det tror jeg også at studentene vil få bedre kjennskap til NSO.

Mikalsen håper at den ugjestmilde trenden vil endre seg i årene fremover.

– Ifølge levekårsundersøkelsen for studenter (fra Statistisk sentralbyrå, journ. anm) øker andelen studenter som interesserer seg for eller har studentpolitiske verv. Det er utrolig bra, og noe jeg håper vil fortsette også de neste årene.

– Det er viktig for universitetsdemokratiet at studenter er engasjerte og deltar aktivt i å forme og utvikle sin egen institusjon. Det er med på å legge til rette for en åpen og kritisk diskusjon om hele virksomheten. Og sammen med NSO dekker vi sektoren fra instituttnivå til Kunnskapsdepartementet, legger han til.

– Vi kan alltid bli bedre

Leder av NSO, Marianne Andenæs, forteller at det ikke er ukjent for organisasjonen at studenter ikke vet hvem de er.

– Dette er en kjent problemstilling i studentbevegelsen både for studentdemokratiene og for NSO nasjonalt.

Hun forteller at det kontinuerlig arbeides med å bedre organisasjonens synlighet.

– Det nasjonale hovedfokuset når det kommer synlighet, er mediearbeid og politisk påvirkning, som bidrar til å gjøre de studentpolitiske sakene mer kjent, sier Andenæs.

Er NSO synlige nok?

– Vi kan alltid bli flinkere i kanalene vi bruker, som for eksempel studentmedier og nasjonale medier. Vi har kommer langt, men kan alltid bli bedre til å møte studenter gjennom sosiale medier og lokal deltakelse med medlemslagene.