Studentene skulle få sine beste tekster på trykk

LANSERINGSFEST: Det var mange litteratursjeler samlet på ett sted Lørdag kveld. PHOTO: JASMIN HOHMANN

LANSERINGSFEST. Det var mange litteratursjeler samlet på ett sted lørdag kveld. FOTO: JASMIN HOHMANN

Hvert år utgir avgangselevene på Skrivekunstakademiet en bok av deres beste samlede verker. Men i år gikk det ikke helt etter planen.

Den 13. mai var det på Hordaland Kunstsenter duket for lanseringsfest av boken til Skrivekunstakademiets utgangselever. Den eneste haken var at de ikke hadde lov til å gi den ut ennå, da søknadsfristen for innkjøpsordningen (en ordning som gjør at du er sikret å selge 700 eller mer eksemplarer til biblioteker, journ.anm.) var gått ut.

– Vi gjør alt som har med boken å gjøre: Skriver, designer og korrekturleser. Det eneste vi ikke har ansvar for er å søke til innkjøpsordningen. Dette er akademiets ledelse sitt ansvar,  sier Mats Gravningsbråten, student ved Skrivekunstakademiet.

Grunnen til at ledelsen ikke fikk søkt til innkjøpsordningen, var at de ikke hadde fått med seg at fristen var endret, og dermed kom søknaden 10 dager for sent. Dette beklaget de offentlig under en tale på lanseringsfesten. Student Svanhild Amdal Telnes synes at det er dumt at boken ikke blir utgitt i tide.

– Vi har vært klar med den lenge. De fleste pleier å være ferdig med den mot slutten av mai, men vi har jobbet hardt for at den skal bli ferdig og komme ut nå.

Til tross for at det ikke ble noen boklansering, ble lanseringsfesten likevel holdt som en avslutning på året. Boken som egentlig skulle blitt gitt ut nå, kommer ut den 1. september. Grunnet omstendighetene kan de ikke si så mye, men Telnes kan fortelle at prosa, dikt og skuespill er sjangrene som blir dekket.

– Det blir fett, sier Gravningsbråten.

Vanskelig å komme inn

Skrivekunstakademiet er en skole for skribenter som ønsker å bli forfattere. Kurset går over ett år og tilsvarer et årsstudium. Forskjellen mellom Skrivekunstakademiet og Universitetet er et mer kreativt opplegg som skal forberede studentene på forfatteryrket.

– De som går her har lyst til å bli forfattere, gi ut bøker eller sette opp skuespill, Sier Telnes.

Ved Skrivekunstakademiet kommer det inn tolv elever hvert år. Lærer og forfatter ved akademiet Gunnhild Øyehaug forteller om prosessen med utvelgelsen rundt hvem som skal få en plass. Søknaden skal være noe man selv har skrevet på mellom ti og 15 sider fra de siste to årene.

– Det er en diskusjon, men vi blir alltid enige. Vi leser ut ifra det vi mener er litterær kvalitet.

FORNØYD: studentene Mats Gravningsbråten og Svanhild Amdal Telnes gleder seg til boken kommer ut. PHOTO: JASMIN HOHMANN

FORNØYDE. Studentene Mats Gravningsbråten og Svanhild Amdal Telnes gleder seg til boken kommer ut. PHOTO: JASMIN HOHMANN

Året Gravningsbråten og Telnes fikk plass på Skrivekunstakademiet var rekordår med 145 søknader. Akademiet har tidligere huset kjente forfattere som Karl Ove Knausgård og Tormod Haugland. Det er tre slike skoler i Norge: i Bergen, Tromsø og Bø.

– Bergen har minst plasser og flest søknader, kan Telnes fortelle.

Det er fritt for alle å sende inn søknader, og man trenger ingen spesielle kvalifikasjoner selv om mange har gått på litteraturvitenskap. Avgangselevene i år er en sammensatt gruppe av mange forskjellige personer, kan Telnes fortelle.

– Vi har en som kom rett inn fra videregående, også har vi en som er 33 år, sier Gravningsbråten.

Selv er Gravningsbråten 28 år og originalt medisinstudent, mens Telnes er psykologistudent. De ser på skrivingen og de andre studiene som to adskilte ting, men forteller at man ofte skriver det man kan, og at det kan belyse tematikken.

– Det blir kanskje noen kule legejournaler. «Hun haltet svakt da hun kom inn i rommet..», sier Gravningsbråten og ler.

Søk flere ganger og tenk leservennlighet

Året på Skrivekunstakademiet består av tekstinnleveringer, fulgt opp av analyse og diskusjon rundt dem. Da sitter elevene rundt et ovalt bord sammen med lærerne og får tilbakemeldinger.

– Forskjellen fra litteraturvitenskap er at her går det på ting som vi har skrevet og ikke klassikere av andre, sier Gravningsbråten.

Akademileder og litteraturviter Øyunn Viken forteller også at det ikke er farlig å søke flere ganger, og at plutselig kommer man kanskje inn. Hun kan også anbefale sommerkurs for elever som ønsker seg en plass ved akademiet.

– Da er det likt opplegg, men over en kortere periode, og man lærer veldig mye.

Øyehaug sine tips til hvordan man kan komme inn, er å levere sine beste tekster i tillegg til å få andre til å lese dem for deg. Hun mener dette er veien å gå, ettersom det er slik man gjør det når man skal gi ut bøker også.

– Tenk leservennlighet. Halvannen linjeavstand for eksempel, spesielt hvis du skriver prosa.