Studentkultur av høy kvalitet

ARKIVFOTO: Håkon Benjaminsen.

ARKIVFOTO: HÅKON BENJAMINSEN

Et lite antall lønnede personer jobber for at Bergens 30 000 studenter skal få mest mulig glede av byens kultur- og velferdstilbud. Dette er verdt å bruke penger på.

Haakon_privat

TEKST AV: Haakon Ervik, studentparlamentsrepresentant ved UiB. FOTO: PRIVAT

Tobias Jensen Otterstad argumenterer i et leserinnlegg i Studvest 4. april for at lønnede verv bør bygges ned, og erstattes med større grad av frivillighet. Han kommer med flere gode momenter vi gjerne kan diskutere videre, men også feilaktige konklusjoner.

Det er flott at Blå liste vil bidra til å øke graden av studentfrivillighet, og skape en debatt rundt hvilke verv som bør lønnes, men en stor del av de vervene som i dag er lønnet har gode grunner til nettopp å være dette.

I det første argumentet refererer Otterstad til kjernestyret på NHH, Studentersamfunnet og STOFF som drifter uten bruk av lønnede verv. Studentersamfunnet gjør en kjempejobb med bare frivillige. Det skal de ha skryt for.

Kjernestyret på NHH representerer om lag 3000 studenter, omtrent samme antall som studerer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet – et fakultet ved UiB som også helt fint klarer seg uten fulltidsverv. De øvrige vervene Otterstad refererer til er derimot ansvarlige for Bergens 30 000 studenter.

Med andre ord, ti ganger så mange. Det sier seg selv at det stilles helt andre krav til slike verv.

Det er også fint at Otterstad tar opp STOFF, der 5. Kandidat i Venstrealliansen (VA), Varg Lukas Folkman, er ansvarlig redaktør. Det er interessant at også VA tar til orde for utvanning av samfunnsnyttig ansvar. Om STOFF skal appellere til den brede studentmassen i Bergen er det synd at de for eksempel ikke hadde dekning av årets valg til studentparlamentet ved UiB. Kanskje er det bra at vi har andre studentmedier som tar denne rollen.

Otterstad kommer til slutt frem til tronargumentet han stadig repeterer: Arbeidsoppgavene til disse lønnede vervene kan deles opp i flere frivillige verv og dermed føre til at flere studenter ønsker å bidra med studentvelferd, kultur og journalistikk.

Det er en god tanke, men han kan ikke dokumentere at det faktisk stemmer.

For studentmedienes del mener han at disse vervene enkelt kan deles på flere. Her er det nødvendig å spørre seg hvilken rolle vi ønsker at studentmediene, som Studvest eller BSTV, skal ha. De opprettholder en svært bred dekningsgrad med varierte saker. Det er definitivt et spørsmål om det er mulig å få til dette uten en så tydelig og omfattende rolle som for eksempel ansvarlig redaktør i Studvest har.

De fulltidslønnede i Velferdstinget (VT), som Otterstad også vil til livs, jobber for en studentmasse på cirka 30 000 opp mot SiB og andre aktører i studentvelferdsaker. Tidligere var arbeidsoppgavene i VT fordelt på noen deltidsstillinger. Etter heltidsvervene i VT ble innført i 2011 kunne de vise til større gjennomslag og mer engasjement.

De klare fordelene med heltidsverv til enkeltpersoner er at man kan stille større krav, og dermed sikre mer effektiv drift. Det er også i mye større grad mulig å sikre kontinuitet i det arbeidet som utføres.

Et heltidsverv er dessuten mer åpent å stille til fordi man blir frikjøpt fra studiene for å drive med dette på fulltid, i motsetning til et deltidsverv der det for mange vil være problematisk å stille grunnet mye obligatorisk undervisning. En sentral forutsetning for å drive en slik organisasjon forsvarlig, og dette gjelder alle heltidsvervene, er at vedkommende er tilgjengelig i løpet av hele arbeidsdagen til møter, arbeid med saker eller politikk, og for å svare på henvendelser.

Realistlista støtter dagens ordning med økonomisk kompensasjon for tunge og viktige verv som gagner hele studentmassen, samtidig som vi selvfølgelig vil være med på å undersøke om det er mulig at flere personer i en bredere, frivillig struktur kan bidra ytterligere til det arbeidet som studentorganisasjonene gjør.