Studerer til å bli Guds talerør

Religion_Theology Student_JH_15-1

SERIØS. Jeg tar meg ikke så høytidelig, sier preste-student Benjamin Anda. — Selv om jeg kan se sånn ut. FOTO: JASMIN HOHMANN.

Det ligger mye ansvar på skuldrene til en prest, mener teologistudentene Benjamin Anda og Ingrid Husøy.  

– Det er spesielt. Man skal ikke utlevere seg selv, men et budskap. Det er utfordringen alle talere, både politiske og religiøse, møter, sier teologistudent Benjamin Anda om sitt møte med kirkens prekestol, og spør seg selv:

– Hva sier Jesus i dag? Betyr det i det hele noe at jeg sier dette?

Religion_Theology Student_JH_03

KOMPLISERT. Ingrid Husøy føler seg ikke kallet til å bli prest. Hun mener man bør være sikker i troen, fordi yrket har stor påvirkning på andre. FOTO: JASMIN HOHMANN.

– Skremmende ansvar

For studentene ved teologistudiet ved Høgskolen NLA, er steget opp på prekestolen en del av en mulig fremtid. Studiet Kristendom og teologi er nemlig en del av kvalifiseringen som må til for å jobbe som prest.   

– Som prest har du en del autoritet, og det du sier kan ha stor innvirkning på hva andre vil gjøre og tenke om troen. Da bør du være sikker på troen din. Samtidig trenger du ikke å kunne alle svar, mener førsteårsstudent Ingrid Husøy.

Dette ansvaret er noe sisteårsstudent Anda har følt på kroppen gjennom sin praksistid som prestevikar i Ålesund. Spesielt synes han det er en skremmende tanke å bli sett opp til som moralsk veiviser.      

– Det er skummelt. Jeg har også vært uheldig og havnet mye i media blant annet på grunn av kontroversielle meninger. Da spør man seg selv om man orker det noe mer. Fordelen er at vi har noen som har sin hånd over oss. Det finner jeg trøst i, sier han.

Diskusjonen med Gud?

Selv om yrket kan virke skremmende har Anda, helt siden videregående skole, visst at det var prest det var meningen han skulle bli.

– En del leger og psykologer kan ha samme motivasjon som prester, i den forstand at de ønsker å gjøre noe godt. Jeg kjenner på det at presteyrket for meg føles som et kall, en slags opplevelse av at det er dette jeg er ment for. Det er det jeg har lyst til, og jeg tror at Gud ønsker at det er dette jeg skal gjøre, sier han.  

Han forteller videre om spesielt én opplevelse som skiller seg ut fra tiden som prestevikar – en begravelsespreken, der den avdødes kone hadde gått bort bare måneder tidligere.

– Sirkelen ble på en måte avsluttet gjennom at jeg først begravde kona og så ektemannen fem måneder senere. Det var vanvittig sterkt, sier han.

Alle som studerer teologi føler derimot ikke dette «kallet» like sterkt. Ingrid Husøy er førsteårsstudent på studiet, men er likevel ikke sikker på om det er akkurat presteyrket som er rett for henne.

– Jeg har selvfølgelig tenkt på det, men jeg føler ikke nødvendigvis at jeg er kalt til det. Jeg hadde en samtale her forleden med en annen teologistudent, og hun sa det slik: Det er mer som om jeg har en pågående diskusjon med Gud. Jeg føler det også litt sånn, og jeg vet ikke enda hva den diskusjonen ender i, sier hun.

«Histologi? Hva er det for noe?»

– I høst hadde jeg et fag som het Kristologi, da var det en del som spurte «histologi? Hva er det for noe?». Man får blandede reaksjoner, men de fleste synes det er spennende, og er åpne og nysgjerrige på hva det innebærer, mener Husøy.

– Hva er egentlig teologi?

– Teologi er et studie hvor du lærer om kristendommen, Gud og bibelen. Vi lærer vi blant annet. om kirkens historie og konflikter opp gjennom tidene, og vi dykker dypere inn i religiøse tekster og tolkningslære, forklarer hun, og mener dette er interessant selv om hun ikke ender opp i presteyrket.

– Studiet hjelper meg til å reflektere over ting. Det er ikke sånn jeg tar alt de sier på forelesningene for god fisk, men det gir meg mye å tenke over. Hvordan er det de sier sammenliknet med det jeg tenker selv?  

Som prest har du en del autoritet. Det du sier kan ha stor innvirkning på hva andre vil gjøre og tenke om troen.

Ingrid Husøy, teologistudent
 

Husøy har vokst opp i en kristen familie, men understreker at det er et stort mangfold blant de seks studentene på hennes kull. Alle med ulike tanker og ambisjoner om studiet.

– Han ene har lyst å starte en egen menighet, en annen er firebarnsmor som nå studerer det hun brenner for, og atter andre er nokså sikre på at det er prest de vil bli, sier hun og fortsetter:

– Her ligger det mye lærdom i seg selv. Du lærer nesten like mye av å diskutere med de andre studentene, sier hun.

Religion_Theology Student_JH_09

PÅ GRÅTEN. Noen ganger kommer folk gråtende og takker etter prekenen, forteller student Benjamin Anda. FOTO: JASMIN HOHMANN.

Heftige religiøse diskusjoner

Anda har ikke alltid møtt bare åpne smil og nysgjerrighet, og forklarer at det ofte kan oppstå heftige diskusjoner når temaet religion kommer på banen.

– Jeg har hatt nære venner som har vært super-ateister, og som ikke skjønner hvorfor jeg gidder. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig egentlig, selv om jeg gjerne ser sånn ut, sier han.

Som en kristen gutt fra en ikke-kristen familie har han ofte måttet forsvare sine egne meninger, men troen har han holdt seg til.

– Mine meninger rikker nok ikke så lett. Jeg har vært i flere diskusjoner, og man vokser hele tiden, noe som er en av de gode sidene ved mennesket, sier han.

– Kan bli en boble

Anda omgir seg for det meste med andre kristne, og bor på et kristent studenthjem.

– Hver kveld samles vi i kapellet for å be sammen, og to ganger i uken feirer vi nattverd, så det er klart jeg omgir meg mest med mine egne. Det er jo på godt og vondt. Det kan bli en boble, men jeg har venner som ikke er kristne også, sier han.

Husøy på andre siden omgir seg med flere ikke-kristne, og ser ikke på seg selv som en av de mer aktive i kirken.

– Jeg bor med tre andre som ikke studerer teologi og jeg går i et studentkor som ikke er tilknyttet kristendommen eller studiet, sier hun.

Teologi-studentene er enige om at på tross av ulike meninger er det flott at mennesker har ulike meninger. Også bibelen, legger Husøy til, er ikke alltid den letteste å tolke.

– Bibelen er ikke akkurat den mest rett frem boka i verden. Dermed har man alltid den utfordringen som ligger i «hvordan tolker jeg dette».