Antall nordmenn som tar høyere utdanning har firedoblet seg siden 1970. Stadig flere prøver seg på universitetsfag på lavere nivå, og etter kvalitetsreformen har også antallet søknader til master eksplodert. Hos NTNU i Trondheim har tallet for allmennvitenskapelige fag gått fra 340 søknader i 2001 til hele 3014 i år.
I Trondheim ser man ikke på dette som noe problem. Til Adresseavisen uttaler dekanus Petter Aaslestad ved HF-fakultetet at dette er en ønsket utvikling.
– Det politiske målet om å gjøre Norge til et kunnskapssamfunn er ikke bare floskler. Vi befinner oss midt i en utdanningsrevolusjon, sier han.
Men ikke alle er enige i at man bør åpne slusene for fullt.
MASSENE KOMMER
Kjell Erik Lommerud, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, opplyser at det er forskjeller på de ulike universitetenes politikk.
– På NTNU tar de inn svært mange. Universitetet i Oslo har vært mer bevisste på å begrense opptakene på en del fag. Her i Bergen har Samfunnsvitenskapelig Fakultet (SV) stengt en del fag. Historisk-filosofisk (HF) og Matematisk-naturvitenskapelig (MN) kan vurdere å være mer restriktive.
– Man må se dette i et befolkningsperspektiv. På starten av nittitallet satt folk i vinduskarmen og på gulvet under forelesningene. Da hadde vi store barnekull som kom i studentalder. Sånn sett ligger vi bedre an nå, fordi kullene født på starten av åttitallet var svært små. Men om tre-fire år kommer det igjen noen svært store kull, som kan gi problemer. I den videregående skolen har dette begynt allerede. Det var seks tusen elever som manglet skoleplass i høst, sier han.
NYE REGLER
Den nye finansieringsordningen som kvalitetsreformen førte med seg, har endret på mye. Før satte staten opp måltall for hvor mange studenter man ønsket innen de ulike fagene, og fordelte penger deretter. Hadde SV et måltall på 1.800, fikk de penger for så mange, selv om det var over to tusen studenter der. I det nye regelverket følger pengene studentene. De fagene som har flest studenter, blir tildelt mer penger. I tillegg er det innført en utjevning som gjør at dyre studier som medisinstudiet får mer penger per student.
– Heldigvis har universitetet en relativt stor grunntildeling, slik at mindre fag opprettholdes. I England stenger man jo bare ned skolene når studenttallet går ned, opplyser Lommerud.
GLORIFISERTE SEKRETÆRER
I kvalitetsreformen var poenget at man skulle få folk i arbeid fort. Det var folks tid som var det viktige å spare på. Med økningen i mastersøknadene ser vi at dette ikke skjer. Dersom økningen fortsetter, er det mulig man må vurdere å roe ned på kravene til en master. Slik den er nå, kan det bli for krevende for institusjonene å holde nivået.
For Norge som helhet utgjør imidlertid ikke de store studentmassene noe problem. Statens utbetalinger gjennom Lånekassen tømmer ikke akkurat oljefondet. Heller ikke Lommerud er særlig bekymret for dette.
– Nei, vi ender nok opp med en del glorifiserte sekretærer rundt omkring, men det er alt. For arbeidsmarkedet er ikke dette så farlig. Mange av universitetsfagene er slikt man tar av ren interesse, og så lenge folk er klar over hva de driver med, er ikke dette noe problem. Utfordringen ligger i hvordan man styrer dette politisk, og innad på institusjonene. Man kan ikke bare håve inn studenter og ikke bry seg om hvor de ender opp.
Print;)
