Klimaskolen

– Klima- og miljødebatten tar opp en av vår tids viktigste problemstillinger, og ved UiB er det stor oppmerksomhet om miljøspørsmål. Vi er en sentral samfunnsaktør, og svært bevisst på vår rolle i miljødebatten, forteller rektor ved Universitetet i bergen (UiB), Sigmund Grønmo.

Ved UiB har de satset på å øke synligheten av de mange mulighetene som allerede finnes innenfor dette området, hvilket betyr studier der en kan spesialisere seg i klima- og miljørelaterte problemstillinger både innen samfunnsfag og matematisk-naturvitenskapelige fag.

– Våre eksempler viser at UiB har satset målbevissst på klima- og miljøspørsmålene, også før disse ble høyaktuelle, sier Grønmo

VERDENSOMSPENNENDE SATSNING

Likevel er den største satsningen på UiB en ny, tverrfaglig satsning direkte knyttet til klimaendringer. Etter fem år som senter for fremragende forskning har Bjerknessenteret blitt vurdert av en internasjonal komité på oppdrag fra Norges forskningsråd. Komiteen gav senteret karakteren «exceptionally good».

– Vi er fornøyde. Klimaendringene har blitt tydeligere og folk forstår alvoret i større grad. Vi har derfor en helt annen kontakt med verdenen utenfor forskningen enn før, sier leder for Bjerknessenteret, Øystein Jansen.

Universitetets lange faglige tradisjoner og gode forskningsmiljø med høy internasjonal standard gjorde at UiB vant fram i konkurransen med blant annet UiO. UiBs ønske om samarbeid på tvers av fagmiljø var nok også avgjørende for bestemmelsen.

– Klimasystemet er komplekst, og kan bare forståes ved tverrfaglig forskning. Klimaendringene påvirker og påvirkes av en lang rekke samfunnsforhold og forhold knyttet til økosystemene. Naturvitenskapelig forskning kan ikke sees isolert fra dette. Vi må derfor bygge bro mellom fagene slik at forskningen griper sammenhengene i de utfordringene vi står overfor, sier Jansen.

– Er dette mulig å få til i Bergen?

– Kartleggingen viser at det er et stort miljø i Bergen innenfor disse temaområdene, og at det er et stort grunnlag for å koble sammen fagmiljø. Foreløpig arbeider vi i fem forskjellige forskningsgrupper som inkluderer meterorologer, oseanografer, matematikere, fysikere, geologer, biologer, kjemikere og folk med bakgrunn i informatikk. Det er også planer om samarbeid med NHH når de bygger seg opp innenfor klima og økonomi.

– Inkluderer dere studenter i arbeidet på Bjerknessenteret?

– Vi har sammen med instituttene på mat.nat. etablert en forskerskole på klima for PhD-studenter. Vi har også masterstudenter som jobber med prosjektene våre og tar graden sin her. Jeg håper vi kan få en utvikling der studenter blir dratt inn i forskningsprosjekt også under bachelorgraden, sier Jansen.

ØKT FAGINTERESSE

Nils Gunnar Kvamstø er professor i meteorologi og forsker i klima. Han er ansatt av UiB, men blir, som mange andre, frigitt til å bruke en del av av tida si på Bjerknessenteret.

– Bjerknessenterets hovedmålsetting er å forutse og beregne globale klimaendringer, med spesiell vekt på regionale endringer. Vi har et ansvar for å utarbeide prognoser for klimaendringer i Norge framover, sier Kvamstø

– Et annet hovedmål er å forstå de fysiske prosessene som ligger bak naturlige klimavariasjoner på ulike tidsskalaer. Det er et veldig komplekst samspill av prosesser vi her har med å gjøre, både i atmosfære, hav, is og vegetasjon. Bjerknessenteret har først og fremst konsentrert seg om havet sin rolle i nordområdene som Barensthavet, Norskehavet og Grønlandshavet. Ekspertiseområdet har vært hvordan havet påvirker klimaet, og hvordan hav og atmosfære vekselvirker, fortsetter han.

Ifølge Kvamstø har det vært en fordobling av studentmassen innenfor meteorologi i løpet av de siste ti årene. Sigrid Lind Johansen er en av disse, og studerer vekselvirkninger i hav, sjøis og atmosfære under sitt studie på master i klima. I tillegg blogger hun om klima for UiB på fritiden.

– Jeg blogger fordi jeg vil bidra til økt rekruttering til klimaforskning. Det er tross alt vår tids største utfordring, sier den entusiastiske klimastudenten.

Debattregler

• Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
• Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
• Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.