Til h*n som alltid sier nei

Når jeg endelig har passert sikkerhetskontrollen på flyplassen, plasserer jeg meg lunt til ved et stort vindu og lar de første strålene fra soloppgangen treffe ansiktet mitt. Strekningen Bergen-Alta ligger foran meg, og Finnmark så sine siste solstråler i november. Lengselen etter varme kommer momentant, så jeg sender en melding til en venninne og spør om hun vil være med i svømmebassenget i julen.

Å dra i et offentlig badeanlegg innebærer naturligvis at du må kle av deg, dusje naken og gå i badetøy. Mange synes det er ukomfortabelt, og det er ofte grunnen til at jeg får nei når jeg spør om en tur i bassenget frister. Jeg klarer likevel ikke å slutte å spørre.

Usikkerhet rundt egen kropp fremstilles ofte som en problemstilling utelukkende i ungdomsskolealder –det blir litt ekstra flaut å dusje etter gymmen når kjønnshår og pupper har meldt sin ankomst. Men vi rister det ikke helt av oss senere, heller. Hvorfor lar vi, også i voksen alder, disse tankene holde oss tilbake fra en potensielt morsom opplevelse?

Jeg drar fram telefonen igjen når jeg mellomlander i Oslo. Jeg rister på hodet i frustrasjon. Det ble et nei, igjen. Når jeg spør hvorfor forteller hun at hun ikke vil snakke om det.

Det får meg til å undre over min egen kroppsfilosofi. Selv slet jeg lenge ikke noe særlig med selvbildet som tenåring. Når vekten min svingte, var jeg klar over at jeg hadde litt ekstra på vankene, og det plagde meg ikke noe særlig. Men så kom et øyeblikk som fikk meg til å endre synet mitt på meg selv: En kommentar fra moren min om at jeg måtte slutte å spise så mye, ellers ville jeg bli tjukk og stygg. Etter det begynte jeg å legge merke til hvordan jeg så ut i mye større grad enn tidligere.

Hvordan foreldrene våre og vennene våre forholder seg til kroppen sin har innvirkning på hvordan vi ser den, eller i hvert fall hvordan vi tror vi må se den. Jeg har alltid hatt noen i omgangskretsen med dårlig selvbilde, hvor bading, badstue, boblebad og liknende aktiviteter har vært helt uaktuelt. Jeg blir trist hver gang et menneske velger bort noe gøy basert på hvordan de (tror) de ser ut.

Så en beskjed til deg som alltid takker nei til å bli med i svømmebassenget: Ta vare på deg selv. Vekten din, fødselsmerker eller andre ting ved kroppen din kommer ikke til å endre mitt syn på deg som menneske.