Ting som er dritt: Øl på byen
Øl på byen suger. Big time.
Publisert
Sist oppdatert
Vi studenter er opptatt av øl. Å ha oversikt over hvor på byen det finnes billig øl er for de fleste av oss vel så viktig som oversikt over for eksempel pensum og andre annenrangselementer. Jeg vil imidlertid gjennom en skildring av ukentlige erfaringer fortelle deg hvorfor denne brune gleden kan sidestilles med den jeg legger i doskåla hver morgen.
Du kjenner følelsen. Du har vært på vorspiel og du har drukket dine medbrakte øl som du med sikkerhet har slått fast at skal holde for hele kvelden. Likevel kjenner du tørsten melde sin ankomst i det du kommer inn på lokalet på byen. Et glass i hånda vil dessuten gi deg en mer avslappet og selvsikker look når du skal bort og sjekke opp hun søte borti hjørnet.
Da hjelper det altså ikke at du drakk i Petter Solberg-tempo på vorset; en ny pils må du ha. Du observerer dessuten at pilsen bare koster 46 kroner, og det ville da være en skammelig sløsing av penger å ikke kjøpe minst én!
Du har kriget deg frem i køen, fått deg en halvliter (som til din skuffelse egentlig er 0,4), og har fått reorganisert deg med gjengen igjen. De har trukket mot gulvet, for nå skal det danses! Du er ikke dårligere, og tar således med deg ølen din ut på syndenes parkett.
Slager etter slager dunker ut av høyttalerne, og med det kommer problemene. Ølen din skvulper, og du må kombinere heite moves med avansert balanseteknikk, noe som begrenser deg stort. Gradvis blir ølen din, som du først priset deg så lykkelig for, det største irritasjonselementet i hele rommet. Skjærende gjensynsgledeshyl fra folk som aldri ville anerkjent hverandres eksistens på gata, samt det at alle absolutt skal mumle alt annet enn ordet «despacito» i «Despacito» på liksomspansk, blir sekundært (og det sier faen ikke lite). Du speeder opp drikkinga betraktelig, og du deler ut slurker i hytt og gevær til alle rundt deg i en herpesfest som kun er slått av Norway Cup-disco da du var fjorten.
Ølen er omsider konsumert (du drakk cirka halvparten selv), og ikke lenge etter møter du kjentfolk som du vil sitte ned og prate med. Du kjenner deg atter en gang tørst, og trangen etter et glass å ha i hånden melder seg på ny. Du kjøper fort en ny øl (den koster jo bare 46 kroner!), og før du vet ordet av det smeller den sangen som dere bare «måå danse til» på anlegget. Du tar med ølen og hopper tilbake til avsnitt fem. Repeter så i det uendelige.
Fuck øl på byen.
