To år – ingen eksamensbegrunnelse

Psykfak_SH_06

TÅLMODIGHETSPRØVE. – Jeg har jo i realiteten gitt opp å få begrunnelsen, men nå er det blitt en prinsippsak, sier psykologistudent Eivind Brandt. FOTO: SYNNE HOLST.

Lang ventetid på sensurer og karakterbegrunnelser er en gjenganger på Det psykologiske fakultet. Alt tyder på at fakultetet har brutt Universitets- og høyskoleloven.

DETTE ER SAKEN

Psykologisk studentutvalgs brev til Læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget omhandler blant annet:

  • Endringer i obligatorisk undervisningsaktivitet på kort varsel og uten begrunnelse.
  • Dårlig informasjon om endringer i undervisningsplanen.
  • Manglende begrunnelse på eksamenskarakterer.
  • Ikke-anonyme begrunnelser, elever må ta kontakt direkte med sensor.
  • Forsinket sensur.

– Du skal ikke trenge at studentene sier ifra om at fakultetet bryter loven. Det burde de vite selv, sier psykologistudent og nestleder i Psykologisk studentutvalg (PSU) Eivind Brandt.

Da han ba om begrunnelse på en eksamen avlagt våren 2012, fikk Brandt svar fra sensor om at han var på ferie.

– Etter dette sendte jeg to e-poster til sensor, og purret tre ganger til fakultetet. Per dags dato har jeg ennå ikke fått begrunnelsen.

Lovbrudd

Det mener Brandt er et brudd på Universitets- og høyskoleloven, som sier at begrunnelse normalt skal være gitt «innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette».

Dette bekreftes av Marianne Høva Rustberggard, studentombud på Universitetet i Oslo.

– Jeg har ikke satt meg inn i denne saken, men ut fra hendelsesforløpet høres det ut som om det dreier seg om et lovbrudd her.

Visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet (DPF), Kariane Westrheim, forteller at sensoren som rettet Brandts eksamen ett år senere innrømmet at han ikke lenger hadde notatene fra sensuren, og derfor ikke var i stand til å gi en karakterbegrunnelse.

Fakultetet skal deretter ha gitt Brandt muntlig beskjed om at han ikke kom til å få begrunnelse på eksamen. Dette kunne ikke Brandt huske, og sendte derfor en mail til fakultetet juni 2013 hvor han igjen etterspurte begrunnelsen. Denne mailen fikk han aldri svar på.

Flere lignende tilfeller

Brandt er ikke alene. Marius Hafstad, leder i Psykologisk Studentutvalg (PSU), forteller at utvalget får høre lignende historier fra andre studenter.

– Det virker som om fakultetet ønsker å gjøre noe med det. Men problemet er at ingenting har skjedd så langt, og vi har meldt slike saker i alle fall siden 2010.

Som en konsekvens sendte PSU et brev til fakultetsledelsen, Læringsmiljøutvalget (LMU) og Utdanningsutvalget i starten av november hvor de blant annet la fram denne problematikken.

Da Studvest kontaktet avdelingsdirektør ved DPF, Ragna Valen, for å få en kommentar til brevet, svarte hun at hun ikke kjente til saken. Det synes Hafstad er bemerkelsesverdig.

– Det er veldig uheldig på alle måter. Dette brevet ble også sendt til hennes e-post.

LMU-vedtak uten oppfølging

LMU vedtok at fakultetet skulle følge opp både manglende begrunnelser og forsinkede sensurer. Likevel har problemene fortsatt.

– Det er tydelig at dette ikke har blitt godt nok fulgt opp. Jeg håper dette nå står øverst på agendaen hos fakultetsadministrasjonen, sier leder for LMU og Studentparlamentet ved UiB, Tommy Aarethun.

Han forteller at Utdanningsutvalget nå også skal ta opp saken, noe han håper bidrar til å legge mer press på fakultetsledelsen.

– Hvis situasjonen ikke bedrer seg etter det, må vi eventuelt fatte et sterkere vedtak. Kanskje blir det aktuelt å få noen eksternt fra universitetsledelsen til å komme inn og se på det.

– Beklager på det sterkeste

Westrheim beklager på det sterkeste til Brandt, og sier at fakultetet nå gjør alt de kan for at studentene skal få begrunnelsene i tide.

– Vi går nå gjennom sensorkorpset vårt for å luke ut de sensorene som har vært gjengangere på sene sensurer og manglende begrunnelser. Vi har også foreslått for Utdanninsutvalget at det skal utarbeides en felles sensorveiledning.

PSU skal ha et nytt møte med fakultet den 27. januar. Hafstad etterlyser at DPF kommer med annet enn tomme løfter.

– Vi ønsker at fakultetet skal følge de lovene og forskriftene de er underlagt, på samme måte som studentene må det.

Psykfak_SH_01

IRONISK. – At et fakultet som underviser i ledelse og kommunikasjon ikke klarer å anvende den kunnskapen selv, synes jeg er rart, sier Fredrik Lian. FOTO: SYNNE HOLST.

– Kommunikasjonsproblem

– Vi har blant annet opplevd å ha to uker forelesningsfri i timeplanen. Da forplikter folk seg naturlig nok til andre ting. Uten varsel finner vi ved en tilfeldighet ut at det blir undervisning likevel.

Fredrik Lian er halvveis i studieløpet på profesjonsstudiet i psykologi, og har opplevd mye problematikk knyttet til timeplanoppsettet.

Lian reagerer særlig på årsakene til at forelesningene flyttes.

– Det er fullt forståelig at forelesninger flyttes på grunn av sykdom. Men disputaser eller personalmøter bør være mulig å forutse.

Han synes heller ikke studentene informeres godt nok om forandringer i timeplanen; de får ofte ikke noe annet varsel enn at forelesningen flyttes i kalenderen på Mi side.

– Det virker som om det er et kommunikasjonsproblem mellom administrasjonen og studentene, sier Lian.

Kariane Westrheim innrømmer at Det psykologiske fakultetet kan bli bedre på å informere studentene om timeplanendringer.

– Situasjoner som denne skal rett og slett ikke skje.

Westrheim har foreslått at Mi side skal sende studentene SMS dersom undervisningsaktivitet flyttes, noe hun tror vil hjelpe.

Hun forteller også at fakultetet nå går grundig gjennom alle emnene for å få organisert undervisningsplanen bedre.

– Vi skal innom alle leddene, fra forelesere, til emneansvarlige, til administrasjonen. Vi skal gjøre det vi kan for å hindre at noe lignende skjer igjen.