Tregt og hemmelighetsfullt studentdemokrati

HVL_TSA_1

NYÅPNET. Høgskolen på Vestlandet ruller og går, men studentdemokratiet halter.

«Prosjekt studentdemokrati» ved den nyopprettede Høgskulen på Vestlandet imponerer ikke, verken i grad av åpenhet eller i hvor raskt de blir enige.

«Prosjekt studentdemokrati». Dette er navnet på prosessen som skal spleise studentparlamentene ved høyskolene i henholdsvis Bergen (HiB), Stord/Haugesund (HSH) og Sogn og Fjordane (HiSF).

Høgskulen på Vestlandet (HVL) så dagens lys den 1. januar, etter at det i juni i fjor ble bestemt at HiB, HSH og HiSF skulle slås sammen. Noe studentdemokrati for den nye høyskolen som helhet er riktignok ikke kommet på plass ennå. Dette er smått utrolig: Hvis tre høyskoler med til sammen rundt 16 000 studenter og 1500 ansatte klarer å fusjonere på et halvt år, bør studentparlamentene deres også klare det.

Dette betyr at studentene ved den nyopprettede HVL står uten representanter som kan tale deres felles sak til ledelsen. Dette omtaler jusprofessor Jan Fridthjof Bernt som et brudd på Universitets- og høyskoleloven.

Studentene mangler ikke bare studentpolitikere som kan representere dem. De får heller ikke innsyn i prosessen som skal gi dem disse studentpolitikerne. Parlamentene fra de tre høyskolene har satt ned en felles fusjonskomité, men da Studvest ønsket å delta på møtet deres i helgen, ble vi nektet adgang. Hvis ikke media får dekke utviklingen av et nytt studentdemokrati, hvordan skal studentene da få vite hva som foregår?

Det skal sies at det rettslig ikke er noe galt med å nekte media adgang til dette møtet. Problemet er signalet det sender. Det skal være åpenhet i et studentdemokrati. At «Prosjekt studentdemokrati» da kickstarter det nye året med å stenge dørene sine, er uheldig.

Fusjonskomiteen skal holde et siste møte i Sogndal om to uker. Studvest tror og håper at det møtet ikke vil skje bak lukkede dører.