UiBs overbeskyttende hånd

utveksling

Illustrasjon: OLA OLSEN LYSGAARD

UiB er opptatt av viktigheten av utveksling, men tilrettelegger ikke for de enkelte studieretningene.

Midtøsten har vært og er et veldig aktuelt område for studier innen mange ulike fagfelt. Fram til før jul hadde Universitetet i Bergen (UiB) en avtale på tvers av fakultetene med American University of Cairo.

Nå er alle utvekslingsavtalene mellom UiB og universiteter i arabiske land i Midtøsten stengt. Det eneste landet i Midtøsten som UiB fortsatt har avtale med er Israel, og den avtalen er bare åpen for dem som går på Det juridiske fakultet. Så hva med alle dem som studerer arabisk, skriver master i sammenliknende politikk eller tar en bachelor i Midtøsten-historie?

Godt over 300 studenter begynte i 2014 på et bachelorstudie ved Universitetet i Bergen som har koblinger til Midtøsten. I tillegg til disse kommer alle dem som tar midtøstenrelaterte fag integrert i bachelor- eller mastergraden sin i for eksempel historie. De utgjør til sammen en betydelig gruppe studenter som ikke har tilbud om en utvekslingsavtale som er relevant for deres fagområde.

I mars skrev Studentradioen i Bergen (SRiB) en artikkel om hvordan utveksling gir store muligheter og viktige erfaringer for studenter. Her opplyser Johanne Vaagland, internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, om at universitetet har et mål om at 30 prosent av studentene skal ha vært på utveksling før de er ferdig med studiet sitt. I samme artikkel understreker hun viktigheten av erfaringer studenter kan samle ved opphold i andre land, og hvor positivt et semester i utlandet teller i jobbsøkeprosessen. Det er altså tydelig at UiB ser verdien i gode utvekslingsavtaler. Derfor slår det meg som rart at ikke fakultetene forsøker å tilrettelegge for at studentene kan få reise til land som er relevante for studiet.

Seksjon for internasjonalisering av studier oppgir at UiB legger Utenriksdepartementets (UD) reiseråd til grunn for hvilke universiteter studentene ved UiB skal kunne reise på utveksling til.

Men skal man følge UDs reiseråd, oppfordres det også i Israel til å utvise forsiktighet ved besøk i landet, på lik linje med arabiske land i området som for eksempel Libanon og Pakistan. Kunne ikke UiB like gjerne ha knyttet en avtale med University of Lebanon, som har avtaler gående med universiteter både i Danmark og i USA?

Skal UDs reiseråd avgjøre hvilke avtaler som inngås og opprettholdes, var det heller ingen grunn til at avtalen med American University of Cairo måtte stenges. Til tross for den ustabile situasjonen ellers i landet, oppgis Kairo av UD som en by det er greit å oppholde seg i.

Det kan se ut som UiB har tatt på seg ekstra ansvar for utvekslingsstudentenes sikkerhet, sammenliknet med de andre universitetene i landet. Både Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo tilbyr utveksling til American University of Cairo. På NTNU i Trondheim har studentene mulighet til å reise til universiteter både i Pakistan og på Vestbredden, samt de forente arabiske emirater som UD ikke har utstedt reiseråd for.

Det er ingen som påstår at Midtøsten er et trygt reiseområde for studenter. Men er det ikke nettopp opp til studentene, de som virkelig har satt seg inn i områdets ulike språk, politiske partier, kulturer og historiske tendenser, å avgjøre hvorvidt de er villige til å utsette seg selv for risiko?

Det er fint at UiB er opptatt av studentenes ve og vel. Jeg synes likevel det er på tide at UiB trekker til seg sin overbeskyttende hånd, og legger til rette for gode utvekslingsavtaler for alle studenter. Vi kan ta vare på oss selv!