Uproblematisk usexy

Leserinnlegg_Studentvalget_02

ARKIVFOTO: Jonas J. Eian

Ingrid R. Fjellberg_02

TEKST AV: Ingrid Randisdatter Fjellberg, Studentenes valgstyre. FOTO: Anders Helgerud

Noen ganger er politikk så kjedelig at selv ikke kattevideoer på nettbrettet under møtebordet kan holde humøret oppe. Som styremedlem i Velferdstinget i Bergen, arbeidsutvalgsmedlem i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og folkevalgt i Bergen bystyre, er jeg i mange møter og med på å behandle mye uengasjerende politikk. Jeg forstår godt at bergensere flest ikke hoppet i taket da «Oppfølging av anbefalte tiltak etter forvaltningsrevisjonsrapport – Informasjonssikkerhet» ble behandlet i forrige bystyremøte. Jeg forstår godt at studenter flest ikke lot seg rive med av studentparlamentets resolusjon for mer åpenhet om UiBs samarbeidsavtaler.

Jeg har også full forståelse for at nyhetsredaktør i Studvest, Magnus Ekeli Mullis, etterspør mer engasjement fra studentpolitikerne og mer engasjerende saker i studentpolitikken. Han skal jo tross alt lage nyhetssaker om dette. Men jeg kjøper ikke Mullis’ argument om at grunnen til at studenter flest ikke bryr seg om studentpolitikk ligger i at studentpolitikerene ikke gjør nok for å engasjere. Jeg tror grunnen ligger i studentpolitikkens natur og at det er lite vi kan gjøre med det, uansett hvor populistiske sakene skulle blitt eller hvor mye vi skulle kranglet.

I mitt hode finnes det et politisk spenningshirearki hvor store hendelser med populærkulturell verdi, som valget i USA, er mest spennende. Så har vi stortingspolitikk, lokalpolitikk og til slutt studentpolitikk. Studentpolitiske saker har en tendens til å enten virke så små at de lett blir sett på som mindre seriøse enn de er, eller så store at det er vanskelig for studenter flest å se for seg hvordan nettopp deres engasjement kan gjøre en forskjell. Underholdningsverdien blir også dempet av at studentpolitikere har begrenset med makt. Studentparlamentet kan ikke bestemme at bybanen skal stoppe på Høyden eller at vi skal gå til væpnet krig mot NLA. Studentparlamentet kan ikke en gang bestemme at kantinene skal få et bedre tilbud eller at lesesalene skal være døgnåpne. Det er det henholdsvis SiB og universitetsledelsen som bestemmer.

Studentparlamentets makt ligger i at det er valgt av studentene for å representere studentene. Universtitetet i Bergens (UiB) studentpolitikere kan dermed uttale seg på vegne av studentmassen som helhet og jobbe opp mot dem som bestemmer, for å sørge for at studentenes meninger blir tatt hensyn til. Denne uken vedtok studentparlamentet at studentene ønsker kjønnsnøytrale toaletter, og bare to dager senere fulgte ledelsen opp og lovet at det viktige likestillingstiltaket skulle iverksettes. Det var studentparlamentet som kjempet fram digitale eksamner, og i år har engasjerte studentpolitikere sagt klart ifra om at universitetet av hensyn til Vest-Sahara bør boikotte marokkanske varer, at SiB sine kantiner må tilby mer bærekraftig mat, og at UiB må ta i bruk bøter for å hindre at sensur på eksamen kommer for sent. Studentpolitikk blir aldri sexy. Men det er viktig likevel.

Jeg er for andre år på rad med å arrangere studentvalget på UiB og håper på enda høyere valgoppslutning enn de rundt 3 000 som brukte stemmeretten sin i fjor. Ikke fordi jeg mener at flere studenter må engasjere seg politisk, men fordi jeg mener at de som blir valgt til å ta på seg den viktige oppgaven med å være studentenes øverste tillitsvalgte bør være så representative som mulig for UiBs studentmasse.

Sakene jeg har nevnt i dette innlegget kommer fra de tre listene som fikk størst oppslutning under fjorårets valg. Hadde studentene stemt fram andre lister, ville sakene sett helt annerledes ut. Du trenger ikke å være ekspert på studentpolitikk for å kunne ha en mening om hvilken liste som best kan representere deg. Sett deg inn i de ulike listenes valgplattformer, følg hjertet og bruk stemmeretten. Så kan du heller konsentrere deg om ting du synes er mer spennende resten av året. Valget i USA, for eksempel.