Utfordrer kunnskapsministeren på opptakskrav

RektorogLysbakken_JK_03

UTFORDRER ISAKSEN. Audun Lysbakken ønsker at kunnskapsministeren skal bevilge penger til universiteter og høyskoler i Norge som ønsker å prøve ut andre opptaksformer. Her i samtale med UiB-rektor Dag Rune Olsen (venstre). FOTO: JACOB KNAGENHJELM

– Defensivt, sier Audun Lysbakken om kunnskapsministerens svar. SV-lederen vil at KD skal teste bla. intervju og motivasjonsbrev på egen regning.

Alternative opptaksformer
  • Opptaksprøver: praktiske eller skriftlige prøver til opptak til utdanninger som i dag ikke har slike.
  • Intervju: intervju til utdanninger der personlig egenhet er viktig.
  • Motivasjonsbrev: skriftlig søknadsbrev til studiet der en kan legge fram ikke-akademiske kvalifikasjoner og motivasjon for å søke studiet.

– Jeg sier ikke at vi skal skrote dagens opptakssystem, men jeg syns det hadde vært veldig spennende om vi turte å tenke nytt og prøve noe annet, spesielt når studentene og elevene ber oss om det, sier Sosialistisk Venstreparti (SV)-leder Audun Lysbakken til Studvest.

Lysbakken snakket fredag med både rektor på Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB), og kom med en klar appell til Studvest om at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må vurdere andre opptaksformer enn dagens ordning.

Opptaksprøver, intervju og motivasjonsbrev

Oppfordringen kom etter at Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom i forrige uke sendte Røe Isaksen et brev der de ytret et ønske om at karakterer fra videregående skal bli mindre viktige. Organisasjonene ønsker at alternative opptaksformer til høyere utdanning utredes og testes ut i Norge.

De nevner praktiske eller skriftlige opptaksprøver, intervju og motivasjonsbrev alternativer til karakterer som opptaksform.

Dersom kunnskapsministeren ikke svarer på brevet, varsler Lysbakken at han selv vil spørre Røe Isaksen på Stortinget.

Lysbakken tror mange studenter kan kjenne seg igjen i at dagens opptaksordninger er urettferdig, og mener at den åpenbart har tydelige svakheter.

– Det er ikke sikkert at snittkarakteren avgjør hvor godt skikket en er for et bestemt studium, sier Lysbakken.

Kritiserer kunnskapsministeren
LysbakkenogMarte_JK_03

SKUFFET. Lysbakken mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inntar en defensiv rolle i saken. FOTO: JACOB KNAGENHJELM

Kunnskapsdepartementet henviser til Røe Isaksens svar til Aftenposten når Studvest forsøker å få kunnskapsministeren i tale. Der sier han at det er åpent for å søke om alternative opptaksformer, men at det ikke er noe han kommer til å sette i gang med selv.

– Den type forsøksordninger må komme fra høyskolene og universitetene selv, departementet vil ikke tvinge det på dem, sier han til Aftenposten.

Lysbakken er ikke fornøyd med svaret til kunnskapsministeren.

– Det syns jeg er veldig defensivt, sier SV-lederen.

Han ønsker at Kunnskapsministeren skal bevilge penger til universiteter og høyskoler i Norge som ønsker å prøve ut andre opptaksformer. Selv kunne han godt tenke seg å prøve ut de konkrete forslagene som elevene og studentene ber om – enten i kombinasjon med snittkarakterkravet eller alene.

– Vi har veldig lite å tape på å prøve andre alternativer, sier Lysbakken.

Flørter med tanken

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, sier han er positiv til å prøve ut andre opptakssystemer. Han mener at karakterer i all hovedsak er en rimelig god ordning, men har døren på gløtt til andre former for opptak.

– Det kan være områder hvor det er nyttig å supplere med andre opptakskriterier, sier Olsen.

RektorUIB_JK_01

POSITIV. Rektor sier han er villig til å prøve ut andre opptaksordninger ved UiB. FOTO: JACOB KNAGENHJELM

Johanne Vaagland, leder i Studentparlamentet UiB (SP-UiB), mener også at dagens opptakssystem generelt er rettferdig, men at det er muligheter for at en kan gå glipp av gode studenter som ikke klarer å oppnå de aller høyeste karakterene.

– Jeg tror ikke en nødvendigvis er dårligere kvalifisert enn andre selv om en ikke får toppkarakterer i alle fag. Det kan være mange grunner til at en ikke klarer det, sier Vaagland.

Derimot er Studentparlamentet skeptiske til utviklingen mot å stille særskilte karakterkrav til ulike studier, og trekker frem kravet om at en må ha R2 matte fra videregående for alle realfagsstudier.

– Det er bedre å se på alternative muligheter som plukker opp gode kandidater, enn å sette opp barrierer som stenger enkelte studenter ute, sier SP-UiB leder Vaagland.

Kritiske til prøveordning

Universitetet har tidligere diskutert om de skulle teste ut motivasjonsbrev, og Olsen forteller at de nå har søkt til departementet om en prøveordning for å få lov å bruke motivasjonsbrev.

– Det vil bli brukt i etterkant av opptaket, heller enn et opptakskriterium. Vi ønsker å utfordre studentene til å reflektere rundt hvorfor de studerer hos oss, og bruke det aktivt som et virkemiddel for å redusere frafallet, sier rektor Olsen.

Studentparlamentet stiller seg negative til dette forslaget. De ønsker heller at alle studenter skal få en faglig mentor etter at de har kommet inn på studiet, og mener at dette sammen med et godt læringsmiljø vil gi bedre resultater på frafallsstatistikken.

– Det er jo nettopp oppfølging og tilbakemelding studentene i høy grad sier de savner i Studiebarometeret, sier Vaagland.

Vaagland mener også det er problematisk at en ikke kan garantere at studentene har skrevet motivasjonsbrevene selv.

– Da ville vi heller foretrukket å bruke intervju, selv om det er mye mer ressurskrevende, sier Vaagland.

Rektor er redd for at intervjuer fort kan introdusere en trynefaktor, men han er også klar over at en andre steder kan få skrevet motivasjonsbrev av konsulentbyråer.

– Vi har fått inn søknader til doktorgradsstillinger fra utlandet som er skrevet på strøken engelsk, men når kandidatene kommer inn til intervju er det tydelig at det ikke er samsvar mellom det som leveres muntlig og det som leveres skriftlig, forteller Olsen.