– Viktig å snakke om etikken i medisin

Medicine_Students_Religion_JH_6-1

MIRAKELMEDISIN. Medisinstudentene ber hver tirsdag fra 07.45-08.10. FOTO: JASMIN HOHMANN

Medisinstudent og KRIMS-leder Ragnhild Serbøen Halvåg mener det er viktig å snakke om etikken i yrket – for eksempel rundt abort og fosterdiagnostikk.

– Det er faktisk noen som tar abort på grunn av det som heter leppe-kjeve-ganespalte, (hakk i overleppe og/eller kjeve/gave, red. anm.) veldig få riktignok, sier Ragnhild Serbøen Halvåg. Hun er leder i KRIMS, en kristen organisasjon for medisinstudenter.

Fosterdiagnostikk og abort

Legeyrket bringer med seg en hel rekke etiske og moralske utfordringer, og i KRIMS er abort en av flere temaer som diskuteres.

Medicine_Students_Religion_JH_2

UTFORDRENDE. Som kristne medisinstudenter, støter Benjamin Lundeby og Helga Marie Horne på noen etiske dilemmaer som de diskuterer i KRIMS. FOTO: JASMIN HOHMANN.

– Møtene dreier seg mye om etiske posisjoner innen helsevesenet, og temaer som abort og eutanasi har blitt tatt opp flere ganger, forteller legestudent og KRIMS-medlem Eilin Åsland.

De fleste temaer er det stor enighet rundt innen medisinmiljøet, uavhengig av tro, men medlemmene i KRIMS har kjent på at enkelte problemstillinger er ekstra krevende.

– Fosterdiagnostikk er et av områdene hvor jeg mener man må være litt kritisk. Det finnes jo stadig nye prøver og tester man kan ta for å diagnostisere fosteret på et tidlig stadium. Hva oppnår man med det og hva er formålet? Spørsmålet om abort er jo selvsagt veldig sentralt i disse dilemmaene, sier Åsland.

Halvåg nevner som et eksempel at leppe-kjeve-ganespalte har i enkelte situasjoner vært grunnlaget for abort.

– Man kan få vite at det er en mulighet for at fosteret utvikler leppe-kjeve-ganespalte, men man vet ikke før fødselen hvor stor spalten er. Da er det dessverre slik at noen bestemmer seg for å abortere, sier hun.

Ikke vanskelig å kombinere tro med medisin

Tannlegestudent Benjamin Lundeby mener studentmiljøet inkluderer kristne og andre troende.

– Det er ikke vanskelig å kombinere medisinstudier og tro. Jeg har selv venner fra både ikke-kristne og kristne miljøer.

Tro er likevel ikke noe man snakker veldig åpent om her i Norge, mener Lundeby, men KRIMS er en plass hvor medisinstudenter kan snakke fritt om troen.

Halvåg forteller at organisasjonen ble startet delvis fordi det ikke var noe fellesskap for kristne medisinstudenter, og at noen falt fra troen underveis i studiet. De har bønnemøter hver tirsdag morgen fra klokken 07.45 til 08.10, og kristne fra alle ulike kirkemiljøer kan bli med.

Legestudent Helga Marie Horne mener det er en fordel at kristne legestudenter kan samles på en felles plattform som KRIMS, og at flere utenfor gjerne har feil oppfatning av hva det betyr å være kristen.

STERK I TROEN. Benjamin Lundeby mener troen er grunnlag for en god diskusjon rundt skaperverket. FOTO: JASMIN HOHMANN

STERK I TROEN. Medisinstudent Benjamin Lundeby mener universets kompleksitet forsterker troen hans. FOTO: JASMIN HOHMANN

– Vi lever jo ikke som en sekt, og det er ikke slik at hverdagen er styrt av en masse regler. Vi er som alle andre, men med litt andre overbevisninger.

Ikke stas å gå ut hver helg

Å bli en del av studentmiljøet i Bergen, og da særlig gjennom bli-kjent-aktiviteter i fadderuken, involverer ofte mye alkohol. Selv om han synes fadderuken var en fin måte å bli kjent med andre mennesker på, har han ikke behov for å dra ut hver eneste helg, slik mange studenter gjør.

– Nå snakker jeg kun for meg selv, men jeg føler jeg har fått noe veldig bra i Bibelen. Når man har møtt Jesus får man gjerne et litt annet perspektiv, forteller han, og legger til:

– Det er fint å være i et miljø hvor man ikke nødvendigvis trenger å gå ut i helgene, men heller bli med på aktiviteter som for eksempel volleyball.

Horne mener også at ikke alle er like giret på utelivet som preger studentmiljøet, uavhengig om man er kristen eller ei.

– Jeg liker å gjøre litt andre ting i litt roligere settinger. Og man trenger ikke være medlem i KRIMS for å ha den holdningen.

Bønnemøte – en viktig puls

For de fire studentene fungerer kristendommen som en veileder i livene og studietiden deres.

– Jeg føler at troen vår kan være grunnlaget for en diskusjon rundt hvor komplekst skaperverket er, sier Lundeby.

Han forteller at bønnemøtene er en viktig del av hverdagen, og de prioriteres uansett hva.

– Møtene med KRIMS er en veldig viktig del av uka, en viktig puls. Jeg går hver tirsdag morgen, og det prioriterer jeg selv om jeg har eksamen samme uke, og legger til:

– Jeg tror organisasjonen er med på å hjelpe kristne studenter gjennom studiet. Det er inspirerende å se at intellektuelt oppegående kristne legestudenter kommer seg helskinnet gjennom.

Horne mener også at troen er med på å hjelpe henne i valg av framtidig arbeid.

– Jeg føler det ligger i prinsippet om nestekjærlighet, så jeg har tenkt litt på psykiatri og psykisk helse, mye fordi press og angst er blitt en stor utfordring for mange i dag, sier hun.