Vil få slutt på søvndyssende forelesninger

Undervisning_JBB_05

PRESTASJONSANGST: Biologiforeleser Christian Jørgensen er redd for å være en dårlig foreleser. – Jeg har gått på andre sine forelesninger og sett hva som funker. Jeg synes det er ukomfortabelt å forelese, men jeg er ikke glad i å gjøre en dårlig jobb, sier han. FOTO: JULIE BJELLAND BUER

Friår til å jobbe med undervisning, dialog mellom forelesere og mer praksis i undervisningen. Slik skal Institutt for biologi få den beste undervisningen på UiB.

BioCEED
  • Ett av fire Senter for fremragende utdanning.
  • Vil ha økt dialog blant foreleserne om undervisning, og gi ressurser til å utvikle nye undervisningsmetoder. For eksempel gjennom utvikling av applikasjoner.
  • Flere måter å undervise på, blant annet gjennom labøvelser, mer praksis i undervisningen, mer problembasert undervisning og utplassering.
  • Tettere oppfølgng av studentene.
  • Tettere bånd til næringsliv.

Flere ved Universitetet i Bergen (UiB) mener at statusfordelingen mellom forskning og undervisning er skjev. Dette ønsker man å gjøre noe med ved Institutt for biologi.

– Det er veldig ladede ord, forskningsfri og undervisningsplikt. I tillegg er alle incentivene på forskningssiden. Det kreves sterk vilje for å endre på det, sier Oddfrid Førland.

Her på instituttet er viljen sterk. Førland er koordinator for det nyopprettede BioCEED, et såkalt senter for fremragende utdanning. Gjennom senteret ønsker instituttet å skape en holdningsendring blant de ansatte, og gå fra undervisningskultur til læringskultur.

– Gjennom senteret får vi mulighet og ressurser til å jobbe med undervisningskvaliteten.

Pop-quiz og videonotat

Studentundersøkelsen «UiB-student 2013» viser at det er flere som burde lytte til studentene. Her havner det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) sammen med Det medisinsk-odontologiske fakultet (Med.ont.) på bunn: Studentene her er minst fornøyde med forelesningene, og også lite tilfredse med det faglige utbyttet.

FOTO: JULIE BJELLAND BUER

UT I HAVET: I klasserommet lærer studentene om ulike fiskearter og marinbiologi. Fra neste semester vil de gjennom BioCEED kunne få bruke sin kunnskap i praksisopphold i bedrifter og institusjoner. FOTO: JULIE BJELLAND BUER

En av dem som har tatt grep for å endre undervisningsmetodene er Christian Jørgensen, som underviser i innføringsfaget i biologi, BIO100.

– Jeg tenkte «hvordan får du 160 studenter til å tenke rasjonelt, og slå på det systemet som gjør at de lærer mest»? forteller han.

Resultatet ble en helt ny måte å gjennomføre forelesningene på. Jørgensen bruker blant annet digitale quizer, videonotater og kontinuerlig testing for å sørge for at studentene ikke bare kjenner igjen stoffet, men også forstår og husker det.

Roymond Olsen studerer biologi på andre året og er leder for Biologisk Fagutvalg. Han er svært positiv til endringene.

– De ansatte på instituttet har et reflektert forhold til undervisning, og administrasjonen er veldig positive til kritisk tilbakemelding. Det at BIO100 har blitt så enormt mye bedre viser en vilje til å lytte til studentene.

«Det funket i fjor»

Studentrepresentant i Universitetsstyret, Astrid Rambøl, gikk til valg på å forbedre undervisningskvaliteten ved UiB.

– Det er bare krav om et kort pedagogikkurs når man blir ansatt ved universitetet. Det forventes at de som ansettes

ARKIVFOTO: JULIE BJELLAND BUER

KREVER FORBEDRING. Astrid Hauge Rambøl, studentrepresentant i Universitetsstyret. ARKIVFOTO: JULIE BJELLAND BUER

allerede er gode forelesere, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Universitetet bør tilby mer oppfølging til sine undervisere, sier hun.

Rambøl er veldig positiv til hva BioCEED kan bety for universitetet.

– De anerkjenner at undervisning er vikig, og de viser at man må arbeide med det for å bli bedre.

Også Med.ont. har kommet til den erkjennelsen, og skal nå ansette en ekstern pedagog som blant annet skal jobbe med å gi tilbakemelding til foreleserne.

– Mange forelesere kan være inne i «det funket i fjor, da funker det i år»-mentaliteten, sier Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved fakultetet.

Han er enig i at forskning trumfer undervisning når det kommer til prestisje.

– Vi håper å se en forandring i denne holdningen hos de ansatte, og ser helst at de frivillig skal ta kontakt med pedagogen. Likevel kan det bli aktuelt å «tvinge» det på forelesere som får dårlige tilbakemeldinger i studentevalueringene.

Satser på det digitale

Biologiforeleser Christian Jørgensen understreker at å drive god undervisning tar tid fra forskningen. Samtidig trekker flere frem at de ønsker å redusere antallet

forelesninger, og heller erstatte dem med andre undervisningsformer. På BioCEED er målet å redusere antallet forelesninger med 20 prosent.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, vil nå satse stort på et digitalt løft gjennom prosjektet DigUiB, som blant annet skal gjøre forelesninger tilgjengelige digitalt. Han mener dette vil bidra til å heve undervisningskvaliteten.

– Gjennom å digitalisere forelesninger frigjør vi tid som foreleserne kan bruke på mer direkte kontakt med studentene.

Olsen vil styrke skoleringen i digital kompetanse, og lære foreleserne å bruke digitale hjelpemidler på en pedagogisk måte.

Astrid Rambøl er derimot mer skeptisk til at den digitale storsatsingen vil være tilstrekkelig for å gi det nødvendige løftet i undervisnigskvalitet.

– Satser man på én ting, er det fort at man lar være å satse på noe annet.