Vil slippe å gå på «feil toalett»

Juli 2012: Kristin Fridtun

BLIR DISKRIMINERT. Kristin Fridtun definerer seg verken som mann eller kvinne. Hen forteller at det er mange transpersoner som opplever valget rundt toalett som vanskelig og diskriminerende. FOTO: PRIVAT

UiO gjorde som Det hvite hus da de innførte kjønnsnøytrale toaletter. Nå kan UiB følge etter, dersom Studentparlamentet får det som de vil. – Det ville gjort hverdagen enklere for mange, sier transperson Kristin Fridtun.

Kjønnsløse
  • Det finnes ikke tall på hvor mange transpersoner det er i Norge i dag.
  • Fram til 1998 var det å være transperson definert som en psykisk lidelse.
  • Blir man født i Norge, får man et tall i personnummeret som sier noe om kjønnet ditt.
  • Det er i dag ingen regler som sier at offentlige bygg skal ha kjønnsnøytrale toalett.
  • Flere universiteter i England og USA, og blant annet Det hvite hus opererer med kjønnsnøytrale toaletter.
  • 150 universiteter i USA har så langt lagt til rette for kjønnsnøytrale toaletter.
  • Menn er mer ukomfortable med kjønnsnøytrale toaletter enn kvinner, ifølge forsker Elisabeth Aura McClintock.Kilder: Studentparlamentet ved UiB, Wikipedia, og psychologytoday.com

– Kjønnsnøytrale toalett hadde gjort hverdagen lettere for ganske mange, sier Kristin Fridtun, som personlig hverken definerer seg som mann eller kvinne.

I februar meldte studentavisen Universitas at Universitetet i Oslo (UiO) vil innføre kjønnsnøytrale toaletter, etter at transperson Vegard Sørnes fortalte om flere stygge kommentarer han fikk ved toalettbesøk.

– Spesielt er situasjonen vanskelig for de som skal i gang med hormonelle behandlinger. Man befinner seg kanskje i en situasjon der man har begynt å få mannlig stemme og trekk, men fremdeles har markerte pupper. Da er det mange som opplever å få kjeft for å ha gått på «feil» toalett, forklarer Fridtun.

Bare ett toalett

På Universitetet i Bergen (UiB) er det per dags dato bare Det humanistiske fakultetet som har kjønnsnøytralt toalett. Samtidig er det flere og flere utesteder i sentrum som bevisst innfører kjønnsløse toaletter. Studvest har i en lengre periode prøvd å komme i kontakt med transmiljøet i Bergen, og utallige telefonsamtaler gjenspeiler at miljøet fremdeles bærer preg av tabu og anonymitet. Det skjønner Fridtun godt.

– Det er jo en privat sak, hvilket kjønn man definerer seg selv som. Det er ingen andre som hele tiden må gå rundt å vise til om man er jente eller gutt. Viss man som jente i dag blir spurt om å forklare hvorfor man er jente, tror jeg mange også ville ha slitt, transperson eller ikke.

Diskrimineres

Leder i LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Hordaland, Rønnaug Frøiland, mener det er på høy tid å innføre kjønnsnøytrale toaletter i det offentlige rom.

– Hvordan det er som transperson å måtte sette seg i denne situasjonen hver eneste dag er noe vi andre aldri vil klare å forestille oss. Kommentarer, redselen for å bli oppdaget eller følelsen av å gå feil gjør nok at mange unngår å bruke offentlige toaletter. Dette er en viktig sak for mange, men blir dessverre altfor sjeldent tatt på alvor, sier Frøiland.

Hun forteller at transpersoner fremdeles har store utfordringer med å bli stigmatisert av samfunnet, og er skuffet over at universitet ikke har jobbet hardere for å stå frem som et bedre eksempel.

– Transpersoner er en minoritet uten en sterk stemme, som diskrimineres hver eneste dag. På toalettbesøk, i jobbintervju og i alle offentlige papirer. Hvorfor må man som menneske kunne definere kjønnet sitt for gå på do, søke om barnehageplass eller kjøpe flybilletter? spør LLH-lederen.

Gjennomslag i SP-UiB

Under møtet til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) på mandag, ble forslaget om kjønnsnøytrale toaletter enstemmig vedtatt.

– Vi skal ta hensyn til at ikke alle føler seg hjemme i kategorien «mann» eller «kvinne». Universitetet skal ha rom for alle, sier Johanne Vaagland, leder og likestillingsansvarlig i SP-UiB.

Kommentarer, redselen for å bli oppdaget eller følelsen av å gå feil gjør nok at mange unngår å bruke offentlige toaletter.

Rønnaug Frøiland, leder LLH Hordaland

Hun understreker at hun ikke mener at alle toalettene bør være kjønnsnøytrale, men at det bør være minst ett ved hvert fakultet, og da på et sentralt sted hvor studenter vanligvis oppholder seg.

– I tillegg ble det vedtatt endringsforslag om at dette også må gjelde på Studentsenteret, sier Vaagland.

Skal være lett å gjennomføre

Hanne Marie Johansen, førsteamanuensis ved senteret for kvinne- og kjønnsforskning og leder for likestillingskomiteen ved UiB, er enig i at kjønnsnøytrale toaletter er en viktig symbolsak for transpersoner.

PÅ HØY TID. Leder for LLH Hordaland, Rønnaug Frøiland, og leder for Skeive Studenter, Mette Thobro, mener det er på høy tid at det offentlige innfører kjønnsnøytrale toaletter. – Det vil gjøre hverdagen lettere for mange. FOTO: JAKOB KNAGENHJELM

PÅ HØY TID. Leder for LLH Hordaland, Rønnaug Frøiland, og leder for Skeive Studenter, Mette Thobro, mener det er på høy tid at det offentlige innfører kjønnsnøytrale toaletter. – Det vil gjøre hverdagen lettere for mange. FOTO: JAKOB KNAGENHJELM

– Dersom dette ønsket oppfylles, styrker det likestillingen i samfunnet, og det er åpenbart at noen føler seg trakassert om de går på «feil» toalett, så tiden er virkelig inne for gjennomføring av kjønnsnøytrale toaletter, sier hun.

Prosjektansvarlig ved eiendomsavdelingen på UiB, Kjartan Nesset, mener at så lenge det bare er snakk om ett toalett ved hvert fakultet burde det være en enkel sak.

– I prinsippet er det så enkelt som å bare bytte skiltene på dørene. På de klassiske herretoalettene med urinaler blir det selvfølgelig mer kostbart, men det burde ikke bli et problem, sier Nesset.

«Mann», «Kvinne» og «Annet»

De ulike interesseorganisasjonene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har de siste årene blitt enda mer synlige i debatten rundt transpersoner. Den største kampsaken er kjønnsløse personnummer, som flere og flere land innfører.

Mette Thobro, leder for Skeive Studenter i Bergen, tar vedtaket til SP-UiB imot med åpne armer.

– Dette er viktig! I 2016 burde det være en selvfølge at man ikke blir diskriminert på kjønn. For kjønnsløse, er det ikke en selvfølge at det som står i passet, er det som passer til det personen selv definerer seg som. Det ville betydd så mye for mange å få på plass et tredje alternativ som «annet», sier Thobro.

Transperson Fridtun håper også på et mindre kjønnsinndelt samfunn i fremtiden, men tror det vil ta tid å innføre et juridisk tredje kjønn.

– Det er ikke mange som står frem, så debatten er ingen selvfølge. Det er store mørketall på hvor mange dette faktisk gjelder, sier Fridtun, og understreker at det finnes utallige måter å være transperson på, og at det er vanskelig å putte alle transpersoner i en bås.

– Samfunnet har en vei å gå når det kommer til transpersoner, men å innføre kjønnsnøytrale toaletter hadde vært et konkret steg i riktig retning, og hadde gjort mer gagn enn ugang, avslutter Fridtun.