Selv om Norge takket nei til EU i både 1972 og 1994, blir landet stadig tvunget til å godta direktiver fra unionen gjennom EØS-avtalen. Men ved å stå utenfor europasamarbeidet kan flertallet på Stortinget bestemme at Norge skal legge ned veto mot lovforslagene. Datalagringsdirektivet som ble vedtatt av unionen i 2006 er intet unntak.
Loven pålegger teleleverandører som for eksempel Telenor og NetCom å lagre informasjon om sted og tidspunkt for kommunikasjon ved bruk av telefon, mobiltelefon, e-post og internett. Dataene skal lagres i et halvt til to år, og land som innfører direktivet kan selv avgjøre hvem som skal ha tilgang til opplysningene som blir lagret. Selv om tele- og nettleverandører også i dag lagrer slik data for en periode, gjelder det kun informasjon som er nødvendig for å holde regnskap med kostnader i forhold til kundenes nett og telefonbruk. Dessuten er lagringstiden betydelig mindre: opptil fem måneder for mobil og telefonbruk, og opptil tre uker for internettbruk.
Politiets Fellesforbund med justisminister Knut Storberget i spissen, argumenterer med at datalagringsdirektivet vil gjøre det lettere å unngå og å oppklare alvorlig kriminalitet og terrorisme. De forklarer at denne typen informasjon bidro til å oppklare for eksempel NOKAS-ranet, Baneheia-saken og Orderud-saken.
Det er likevel sterke grunner til å stoppe direktivet. Elektroniske spor etter alle borgere skal samles og oppbevares, og det skal lagres enorme mengder informasjon om alle nordmenn i en lengre periode. Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete påpeker at datalagringsdirektivet vil føre til mer kriminalitet, og ikke mindre. Hun mener loven kan friste mennesker eller grupper til å gjøre kriminelle handlinger ved hjelp av informasjonen som lagres.
Samtidig bryter direktivet med hensynet til personvernet. Mens datalagringen i dag er nødvendig for å gjennomføre fakturering, skal informasjonen ved innføring av direktivet, brukes til å kartlegge aktiviteten. Det blir det samme som å overvåke postgangen til alle nordmenn, eller hvem man har kontakt med til enhver tid. Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 slår fast at alle mennesker har rett til en privat sfære, og at privatlivet bare kan overvåkes av hensyn til blant annet rikets sikkerhet og for å unngå kriminalitet. EU-direktivet bryter denne konvensjonen. «Storebror» skal kunne se deg til enhver tid, og ikke bare det lille mindretallet som faktisk er kriminelle.
Det er allerede for mye unødvendig overvåkning. Selv om en og en halv million nordmenn er medlem av Facebook, er det få som vet at nettverksorganisasjonen faktisk eier all informasjon medlemmene har delt på nettsamfunnet. Og dersom datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov - hva blir så det neste?
Datalagringsdirektivet ble sendt ut på høring i Stortinget i begynnelsen av januar, og partiene skal gi sitt endelige svar i april. Om direktivet skal bli en del av norsk lov blir ikke bestemt før i slutten av 2010. Det er derfor viktig å vise motstand mot overvåkningen slik at datalagringsdirektivet stoppes.
Print', 600, 450);)
