I to utgaver av Studvest har jeg nå gått og irritert meg over en viss medstudents ytringer. En som mener at studenter lever UTMERKET på pengene fra Lånekassa. Selv har jeg store problemer med å få endene til å møtes.
Jeg anser ikke meg selv som noen storforbruker, men jeg har et sosialt liv. John Erling Nordbø skriver i Studvest (15.09) et forslag til endring i støtten, til 100.000 kroner i året, 50.000 i lån og 50.000 i stipend. Et meget rimelig og gjennomførbart forslag. For hvordan man skal klare seg på 6100 kroner i måneden er og blir et mysterium for meg.
Siden Terje Sander ikke synes det er bra nok argument å vise til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), skal undertegnede legge fram eget forbruk gjennom måneden. Det vesentlige for alle studenter er husleia, jeg betaler 3000 kroner i måneden. Dette er kanskje litt på grensen, men greit å slippe alt som heter busskort eller nattbusspenger hjem. Deretter kommer strømregninga som viser ca 200 kroner i måneden. Her snakker vi ikke om noe storforbruk, ingenting unødvendig dusjing! Et punkt på listen over hva som koster er mat, en nødvendig ting som mennesket må forholde seg til. Min bror og jeg deler leilighet, vi handler mat sammen og sparer alle kvitteringer. Og her er det ikke snakk om annet enn kneipp og noen pålegg. Middagen består som regel av vegetarmat, siden faktum er at kjøtt koster. Regnestykket fra matkvitteringene viser ca 1500 kroner i måneden per person. Det vil da si at etter tre helt nødvendige kostnader sitter en vanlig student igjen med 1400 kroner.
La meg vise til noen vesentlige ting, slik som telefonkort til mobilen, la oss si 150 kroner i måneden, selv om alle vet det går mer. Deretter diverse toalettsaker, som sannsynligvis er en nødvendighet for de fleste. (Forhåpentligvis...) La oss regne dette til rundt 150 kroner måneden. De fleste kostnadene som vi nå sitter igjen med er såkalte «unødvendige» ting. Under denne kategorien kan vi plassere konserter, kino, utepils, kafébesøk og eventuelt en cd til 89,50 kroner. Et lite regnestykke som tilsvarer to pils i uka, blir 320 kroner i måneden. Og hvis man da tilfeldigvis ikke er så heldig å være tørrlagt eller avholds, vet man at det som regel blir litt mer pengebruk i kategorien alkohol.
Så var det jo dette at man egentlig ikke trenger noe sosialt liv! Men faktum er at du ikke har noe valg som student, presset begynner jo allerede i fadderuka! Nå har jeg latt vær å regne med en eventuell hjemreise, diverse årsavgifter, aktiviteter utenom studier, alt av klær og sko, for ikke å snakke om de uheldige menneskene som faktisk røyker!
Det koster penger å bo i Norge, det er det dessverre ikke noe jeg kan gjøre med. Derfor hadde det vært fint å ikke måtte snu på krona i hver anledning.
Terje Sander, du må være et sunt menneske.
Annette B. Moen
Student
Print