Ni liv – På Sporet Av Høydens Dronning
Foto: Jeffrey Meijer, Maria Rud Halvorsen, Øyvind Stokke-Zahl
Tekst: Tora Carlsen Haaland, Håvard Finnseth og Ylva Helene Schwenke
(Litt satirisk)
Studentsenteret på Nygårdshøyden står badet i kaldt, men vakkert januarlys. Hele Høyden er i ferd med å våkne til live igjen etter tre uker i juledvale. Likevel er det noe som mangler. Noe som ikke er som det skal.
En ujevnhet, nesten umerkelig om en ikke allerede vet at den er der, preger en av soklene utenfor bygningen. For de uinnvidde kunne dette knapt vært mindre mistenkelig – bare enda en ubetydelig imperfeksjon i bybildet. Lite vet de, disse lykkelige uopplyste, hva som skjedde her natt til 30. desember 2018, da resten av studentbergen sov av seg pinnekjøtt og portvinsrus i alle landets hjørner.
«Statuen av SiB-katten har blitt stjålet»
Klokken 00:30 natt til søndag 30. desember tikker en melding inn på telefonen til en av Studvests journalister. «Statuen av SiB-katten har blitt stjålet». Avsender er Eirik Lie Reikerås, initiativtaker til statuen og administrator på SiB-kattens Facebook-side. Meldingen spres gjennom studentbergen som ild i tørt gress. Hvordan kunne dette skje?
SiB-katten, eller Araya, som hun egentlig het, har en spesiell plass i mange bergensstudenters hjerter. I årevis vandret hun Studentsenterets haller og tigget etter kos og godbiter hos studentene. Så, en julidag i 2017, var det stopp. Araya vaer død, og etterlot seg en hel by i sorg. Reikerås, sammen med kompisen Tord Lauvland Bjørnevik, var raskt ute med å samle inn penger til en statue.
Den 28. november 2018 var prosjektet endelig fullendt, og Reikerås og Bjørnevik kunne dra teppet av et nytt tilskudd til Bergens statuepark.
Knapt en måned senere var statuen stjålet.
Politiet står uten spor
Politiinspektør Esther Klubben i Vest politidistrikt opplyser onsdag morgen om at det ikke er kommet noen nye tips i forsvinningssaken.
– Vi vet ikke om det er noen som har tatt katten fordi de hadde veldig lyst på den, eller om det kanskje er i forbindelse med festligheter. Det har vi ingen formening om, sier hun.
Men hvem kan stå bak? Politiet står i stampe, etterforskningen leder til blindvei etter blindvei. Teoriene er mange. Hvem hadde kunnet ville den elskede katten vondt? Så langt er det, etter det Studvest kjenner til, ikke fremmet krav om løsepenger – nesten tre uker etter at hendelsen fant sted.
Hadde ikke trodd det kunne skje
Studvest møter Reikerås og Bjørnevik på åstedet. Det er skuffelse de kjenner mest på nå, snaue tre uker etter tyveriet. Desember var en fin måned – de to 27-åringene kunne daglig glede seg over synet av SiB-kattens minnesmerke, en halv meter høy bronsestatue plassert på sokkel utenfor Studentsenteret i Bergen.
Men statuens glansdager var korte og talte. Ingen av dem hadde sett for seg at noe slikt skulle skje.
– Vi tenkte jo at studenter på vei hjem fra byen en lørdagskveld kanskje kunne komme til å kjenne på fristelsen, forteller Bjørnevik. Det er jo vanlig, hvem har vel ikke vært der?
– Ikke vi, skyter Reikerås alvorlig inn.
Han vil gjerne ha på papir at han aldri har stjålet en statue.
– Men at noen faktisk skulle klare å fjerne henne fra sokkelen og bære henne med seg hjem, hadde vi aldri trodd.
– Statuen var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri
Det å stjele en statue av slik tyngde og størrelse krever dedikert arbeid, riktig utstyr og ikke rent lite tid. Det kan kunstneren bak statuen, Vidar Bratlund-Mæland, bekrefte.
– Vi hadde forutsett at noe slikt kunne skje, så statuen var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri, sier skulptøren.
En ensom student ville trengt et kubein og flere timers arbeid for å løsne den fra sokkelen.
Dermed må det spekuleres i motiv.
Mikkel Rev
Da minnesmerket ble et faktum, var det særlig én som stilte seg spesielt kritisk til statuen, skal vi tro initiativtakerne.
– De fleste var veldig positive til markeringen. De fleste elsket jo SiB-katten. Men Mikkel (Kvenås, journ.anm.), tidligere ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen, var aldri særlig støttende til prosjektet.
Bjørnevik spekulerer:
– Han tjener jo ikke så godt i den radioen, han kunne definitivt trengt pengene.
Vanntett alibi
Til Studvest forteller Kvenås at han ikke er overrasket over å ha blitt utpekt som mistenkt. Han har tidligere vært rimelig vokal rundt sin misnøye knyttet til statuen, ifølge ham selv. Men han avviser å stå bak tyveriet – og hevder at han har alibi.
– Natt til 30. desember? Da var jeg i Florø. Det kan min mor bekrefte. Men jeg kan forstå at jeg har blitt mistenkt, for jeg har sagt at jeg mener det er bortkastede midler å bruke penger på en statue av en random katt som bare studenter som var på UiB for tre år siden vet om.
Likevel er Kvenås klar på at å stjele katten er enda verre pengesløsing, selv om han ikke har et spesielt sentimentalt forhold til statuen. Det er det nok kun noen studentpolitikere som har, mener han.
Riktignok har han en egen teori om hvem som kan stå bak, samt motiv, og spiller dermed ballen tilbake.
– Jeg tror det er han som satt opp statuen. Eirik Reikerås. Han har nok gjort det for å ha den over senga.
På vei hjem fra Tokyo-nach
Reikerås avviser beskyldningene. Han og Bjørnevik var nemlig i Tokyo for å feire nyttår da hendelsen inntraff. De var på vei hjem fra et nachspiel da de første meldingene om forsvinningen tikket inn.
De kan fortelle om rungende loungemusikk på en hipsterbar. Meningsløse samtaler med andre hostellgjester. En sterk kontrast til kidnappingsdramaet som på samme tid utspilte seg hjemme i Bergen.
– Så nei, det er ikke jeg som står bak dette, konstaterer Reikerås.
I stedet kaster han ut en ny mistanke, og dermed et nytt spor:
– Dere burde heller ta en prat med Mattilsynet. Det var et allment kjent faktum at de ikke akkurat var tilhengere av den katten.
Mente katten var uhygienisk
Ifølge Reikerås skal Mattilsynet i Bergen ha forsøkt å få Araya avlivet i 2013. De mente visstnok at en katt i kantina var et hygieneproblem.
Arve Viken, veterinær og inspektør i Mattilsynet avdeling Bergen og omland, benekter dette.
– Mattilsynet beordrer ikke avlivning av katter, sier Viken.
Han avkrefter dermed enhver mistanke om eventuelt nag mot Araya i Mattilsynet, så vel som motiv til å få statuen etter henne fjernet.
– Rett blikket mot hundemiljøet
Reikerås og Bjørneviks spor endte altså alle i blindveier. Men det er flere i denne byen som har sine mistanker. Vokalist i rockebandet Audrey Horne og tidligere eier av Araya, Torkjell Rød, er en av dem.
En ting han har lagt merke til etter utallige samtaler rundt omkring, er omfanget av Bergens hundemiljø. Det er nemlig svært utbredt, skal man tro Rød.
– Det er lett å skylde på fulle studenter eller bronsefanatikere, men det virker for lett, spekulerer han.
– Jeg oppfordrer politiet til å rette blikket mot Bergens hundemiljø. Hvem var det som organiserte terapihunder på Studentsenteret? Her har en vanlig huskatt fått sin egen statue på campus, men vi ser ingen minnesmerker etter terapihundene, tenker han høyt.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at hundemiljøet står bak ugjerningen. I alle fall ikke om en skal tro Karen Valeur Flaten, innehaver av Bergen Terapihund. Men Flaten understreker at hun ikke kan snakke for hele miljøet.
– Jeg kan ikke tenke meg at noen i hundemiljøet står bak. Jeg hadde ingenting med det å gjøre, men jeg kan jo kun snakke for meg selv.
Hun retter heller ikke pekefingeren mot noen andre. Hvem som står bak, er fortsatt uvisst.
Mulighet for internasjonalt nettverk
Tyveriet av SiB-kattens statue er ikke den eneste besynderlige forsvinningssaken den siste tiden.
I England har nemlig flere liknende hendelser i løpet av kort tid skapt uro og kaos. I Kent ble en 700 kilo tung statue av en flodhest røvet fra en hage natt til 10. januar. Og i desember ble to mynder tatt fra en pub i Wilton. Også i Dannenwalde i nærheten av Berlin i Tyskland le en statue meldt savnet i fjor.
Det er derfor på sin plass å mistenke et internasjonalt nettverk. Kunstner Bratlund-Mæland nevner omsmelting og videresalg av metall til Øst-Europa som et mulig motiv for å stjele en statue.
– Man kan stjele kunst for å selge det videre, eller smelte det ned og selge metallet, gjerne til Øst-Europa. Metallet i statuen er bronse, men det er ikke nok av det til å være av særlig verdi.
Mister ikke håpet
Kommunikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen, forteller at de ikke har fått inn ny informasjon om saken. Ingen tips. Ingen har meldt seg. Men hun har ikke gitt opp.
– Vi har ikke mistet håpet. Jeg har snakket med noen av studentene og studentpolitikerne, men det er ingen som vet noe. Vi håper at noen kan komme med nye opplysninger om saken.
Den skjebnesvangre desemberkvelden er imidlertid ikke første gang en statue har forsvunnet fra campus. I 2010 ble Studentersamfunnets maskot, Hans Majestet Pinnsvinet, også stjålet – dog med en lykkeligere slutt på saken. Pinnsvinet ble returnert etter tips fra kilder dypt nede i miljøet på Det Akademiske Kvarter.
– Statuene forsvinner jo av og til, men det er ikke avskrekkende med tanke på å sette opp nye statuer. Og det er jo uansett litt i SiB-kattens ånd at den forsvinner, men kommer tilbake igjen. Det eneste vi vil er å få statuen tilbake, og vi lover at vi ikke skal bli sure dersom noen melder seg, sier Monsen.
Minnesmerke for minnesmerket
Sporene forsvinner. Ledetrådene brytes. Og statuen er og blir borte. De uendelige telefonsamtalene, de sene kveldene, de lange, gravende samtalene er alle unnagjorte, og likevel er ikke SiB-kattens minnesmerke funnet. Gjorde det egentlig en forskjell?
Tilbake på åstedet ser Reikerås og Bjørnevik melankolsk utover plassen som inntil nylig huset minnesmerket etter en de holdt ytterst kjær. Usikkerhet. Lange, søvnløse netter. De to studentene er tydelig preget av det som har skjedd. Men iveren lar seg ikke kue.
– Vi har så vidt begynt å snakke om et mulig minnesmerke for minnesmerket, forteller de.
Engasjement og vilje lever fortsatt i de to studentene. Og Høydens dronning lever videre i ånd og hjerter Bergen over.
Terningkast seks til jusrevyen! Finn ut hvorfor
«Er det studentenes plikt å få barn?»