Kommentar

Er jeg ikke norsk nok?

Alt jeg ber om er å bli behandlet som en hvilken som helst annen nordmann.

ILLUSTRASJON: Silje Fauskanger Olsen
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

I Norge bor det over 10.000 adopterte barn fra utlandet. Jeg er en av de heldige som er blitt tatt imot av verdens rikeste land. 

Foreldrene mine hentet meg til Norge som ettåring, og barndommen min var ikke særlig ulik mine etnisk norske venners oppvekst. Jeg vokste opp med fårikål og fisk til middag, og levde i troen om at midnattssol var vanlig i hele verden. 

Jeg har alltid visst at jeg er adoptert, men det har aldri fått meg til å føle meg mindre norsk. 

På skolen opplevde jeg så godt som aldri situasjoner hvor det var ukomfortabelt å ha en annen etnisitet, og jeg har alltid vært takknemlig for å vokse opp i et samfunn som behandler meg som hundre prosent norsk. 

Men det var før jeg ble voksen.

De siste årene har jeg fått jevnlige påminnelser i hverdagen om at jeg – til tross for følelsen – ikke er etnisk norsk. 

Flere ofrer meg kun et raskt blikk før de antar at jeg ikke snakker norsk. Dermed velger mange å kommunisere med meg på engelsk. 

I begynnelsen var det egentlig litt morsomt, fordi jeg svarte med den tykkeste nordlendingsdialekten jeg behersker. Da fikk jeg mange forbausede og gøyale reaksjoner jeg kunne le av. 

Men etter hvert har det skjedd så mange ganger at det er blitt slitsomt, og det er frustrerende å stadig måtte spesifisere at jeg faktisk snakker norsk. 

Det hele toppet seg under årets sommerjobb på ferja hjemme i Nordland. Etter en lengre samtale med et par eldre nordmenn, avsluttet de med å fortelle meg hvor flink jeg var til å snakke norsk. 

Jeg reagerer vanligvis ved å le slikt bort, fordi jeg ikke ønsker å lage noe dårlig stemning, men det er ikke noen god følelse å bli minnet på om at jeg ser annerledes ut enn majoriteten. 

Jeg har riktignok aldri tolket det som at det ligger noen onde intensjoner bak, og mest sannsynlig vil de bare være hyggelige ved å legge til rette for enklere kommunikasjon. 

Og nei, jeg blir ikke krenket fordi folk gjør menneskelige feil innimellom. Jeg har selv blitt forvirret over hvilket språk jeg skal kommunisere med noen på. 

Jeg blir derimot oppgitt av at mange fortsatt tenker og handler etter de samme gamle fordommene om oss som ikke ser «helt norske ut», hva nå enn det betyr i 2023.

Det får meg til å føle at jeg ikke hører til i mitt eget hjemland.  

Det er allerede nok å måtte håndtere mine egne tanker og følelser rundt det å være adoptert. Jeg ligner ikke på noen av foreldrene mine, og det har vært en ekstra støyt på selvbildet mitt at jeg aldri kommer til å passe inn i det skandinaviske skjønnhetsidealet. 

Jeg har likevel vært heldig og har hatt en god oppvekst uten noen komplekse utfordringer. Men slik er det dessverre ikke for alle andre adopterte. 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet publiserte i 2021 en rapport som viste at en tredjedel av adoptivforeldre sier at de har barn med store og ofte sammensatte vansker. 

Dessuten er det en større prosentandel av adopterte sammenlignet med ikke-adopterte som viser symptomer på depresjon, ADHD, tvangsmessig atferd og perfeksjonisme. Dermed blir mangelen på anerkjennelse en ekstra påkjenning.

For det gjør faktisk en forskjell om du tenker deg om én ekstra gang før du handler etter fordommene og antakelsene dine. 

Norge er tross alt et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, hvor det ikke lengre er uvanlig at befolkningen består av flere farger og fasonger. 

Sannsynligheten er derfor stor for at de du møter til daglig bor her og snakker norsk. 

Det eneste jeg ønsker er bare å bli behandlet som en hvilken som helst annen nordmann.

Det koster ikke mye.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?
  • Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.
Powered by Labrador CMS