Det er ikke farlig å være litt basic – det er farlig å være irrelevant

Etter år med diskusjoner, krangling og utredninger er det endelig avgjort: Studentersamfunnet i Bergen og Det Akademiske Kvarter skal fusjoneres. Det er et stort øyeblikk for Bergen, men det hjelper lite hvis resultatet blir mer av det samme.

Det Akademiske Kvarter har i tre tiår vært omtalt som «studentenes kulturhus». Midt i Nygårdsgaten har huset rommet konserter, film, teater, poesi og debatt – alt drevet av frivillige studenter. Likevel har mange valgt å gå andre steder. Besøkstallene har sunket, økonomien har vaklet, og Kvarteret har mistet mye av posisjonen som naturlig samlingspunkt for studentene.

Studentersamfunnet i Bergen, som har røtter tilbake til 1934, har vært en sentral arena for samfunnsdebatt og kultur. Men også der har utfordringen vært den samme: man har slitt med å favne bredt nok. Arrangementene har ofte vært laget av og for de allerede engasjerte. Begge institusjonene har på hver sin måte vært viktige – men for smale til å samle hele studentmassen.

Og det er nettopp der problemet ligger. Kvarteret, Samfunnet og organisasjonen som holder til der har lenge dyrket det de selv synes er viktigst: faglige paneldebatter, up-and-coming artister få har hørt om og poesiopplesninger. Alt sammen verdifullt – men ikke nok til å fylle huset. Den vanlige studenten vil ikke bruke fredagskvelden på en artist ingen har hørt om, eller en debatt om EU. De vil ha det gøy. De vil synge med. De vil høre sanger de faktisk kjenner igjen.

Og det må være lov.

Å være student handler ikke bare om å utvide horisonten, men også om å leve. Om å møte folk, danse, le og være litt useriøs. I dag går mange heller på vanlige utesteder i sentrum fordi de rett og slett har det bedre der. Der spilles det musikk de kan teksten til. Der er stemningen løsere. Skal man være studentenes hus, må man forstå studentene.

Trondheim har skjønt det. Der er Studentersamfundet en institusjon med over 16.000 medlemmer. Der går alle – både de som elsker jazz og de som vil danse til ABBA. Samfundet i Trondheim har klart å kombinere det smale med det brede, og resultatet er et levende fellesskap som hele byen er stolt av. Det er ikke «sellout» å være folkelig – det er bærekraftig.

Nå sier de i Bergen at de vil se til Trondheim. Det er et godt mål, men det krever mer enn en fusjon og en visjon. Det krever en mentalitetsendring. Men foreløpig er det grunn til skepsis. DORGene ser ut til å beholde mye av plassen, og da hjelper det lite med prat om fornyelse – man får ikke ny kultur med de samme folka ved roret.

Ja, Bergen skal dyrke ny kultur og gi plass til unge artister. Ja, det skal være rom for smale uttrykk, debatt og engasjement. Men det må også være rom for det motsatte – for det lette, det enkle, det som bare er gøy. For det som gjør at du tar med deg vennene dine. Ikke fordi du burde, men fordi du vil.

Når Kvarteret og Samfunnet nå blir ett, må de forstå hva de skal være: ikke bare et kulturhus, men et sosialt hjerte for alle. 

Studentkulturen i Bergen må slutte å være redd for å være litt «basic». Det er ikke farlig å være tilgjengelig. Det er farlig å være irrelevant.