Vi er ikke farlige, vi har bare deadline

Studvest merker det gang på gang: Når vi kontakter studenter for å belyse problemer, møter vi stillhet. Ikke fordi dere mangler meninger, de flommer over på TikTok, i kommentarfelt og i lukkede grupper. Ikke fordi dere ikke bryr dere. Tipsene sendes til NRK og TV2, ofte lenge før vi får nyss om saken. Men når vi spør, en studentavis med begrenset rekkevidde, blir det plutselig skummelt.

Unge har vokst opp i en mediehverdag der man kan redigere, velge utsnitt og styre hvem som ser hva. På sosiale medier eier man fortellingen sin. I møte med redaksjonelle medier må man derimot gi fra seg litt kontroll. En journalist stiller spørsmål og velger hva som er relevant for saken. Selv om hensikten er å gjøre saken tydelig og troverdig, kan det føles som om man mister makten over sin egen historie.

Det er forståelig at mange heller velger å «snakke ut» i egne kanaler. Der får man applaus og støtte, i alle fall fra dem som allerede er enige. Men sosiale medier er også et sted der nyanser forsvinner, fakta sjelden blir sjekket og stemmer som utfordrer overdøves av algoritmer. Den offentligheten belønner det korte, det sterke og det polariserte. Den fanger engasjement, men ikke nødvendigvis sannheten.

Noen velger å gå rett til riksdekkende medier, og det gir mening. De har større plattformer og mer gjennomslag. Men verdien av de mindre redaksjonene er lett å glemme. Vi kjenner studenthverdagen, ser hvordan små problemer vokser og kan følge sakene over tid, ikke bare gjennom et nyhetsdøgn.

Mønsteret er tydelig: Det er lett å få folk i tale når temaet er hyggelig. Nye arrangementer, studentliv og fest. Men når det gjelder vanskelige saker – kritikk mot universitetet, dårlige boforhold, psykisk helse eller interne konflikter, da blir det stille. Kanskje fordi man ikke vil «skape bråk», eller er redd for reaksjonene. Likevel er det nettopp disse historiene som virkelig trenger å bli fortalt.

Redaksjonell journalistikk handler ikke om å «ta» noen, men om å forstå og forklare. Den gir rom til stemmer som ellers ikke slipper til, og viser at vanskelige temaer kan behandles med respekt, ikke bare bli til underholdning. Slik bygges et fellesskap basert på innsikt, ikke på klikk.

Neste gang du vurderer om du skal poste en video på TikTok eller snakke med oss, tenk over hvor du vil at historien din skal leve. Hos oss får du ikke full kontroll, men du får trygghet, etterrettelighet og muligheten til å bli forstått. 

Å stille opp krever mot. Det vet vi, men Studvest er studentenes egen avis, laget for å løfte deres stemmer. Døra står åpen. Det eneste som gjenstår, er at du tør å banke på.