Vi har ikke råd til å være avis lenger

Kjære leser, ta godt vare på denne utgaven – den blir historisk. Det er ikke fordi den inneholder noen form for skandale som setter sinnene i kok i student-Norge. Men fordi dette er vår aller siste utgave i avisformat.

Studvest går herretter over til magasin.

Og nei, det er ikke fordi vi plutselig har fått en hang-up på glanset papir og stive rygger. Vi har kuttet og kuttet – i antall utgaver, i opplag og i trykksider – men nå er det tomt for triks. Så nå sier vi: nok er nok.

Hele medielandskapet opplever et vanskelig annonsemarked. Også vi har kjent dette på kroppen. Annonsene uteblir, og inntektene som tidligere gjorde det mulig å gi ut avis, er ikke lenger til stede. Vi har ikke råd til å publisere aviser lenger.

I år skal det deles ut 440 millioner kroner i pressestøtte. Formålet? Å sikre et mangfold av stemmer, at også små aktører og lokalaviser skal overleve, og at folk flest får tilgang til nyheter – uansett hvor de bor.

Hvem får dette pengedrysset? I fjor fikk Klassekampen 45 millioner kroner i pressestøtte. Dagsavisen fikk 26 millioner kroner, og konsernet Amedia fikk 26 prosent av den totale potten, fordelt på 42 aviser. Lokalaviser er viktige – men er ikke også studentaviser det?

Vi tildeles ikke pressestøtte. Akkurat som Dagbladet og Se og Hør. Så vi er i et godt selskap – minus millioninntektene fra kjendissladder og klikkagn.

Vi dekker tross alt bare studentpolitikk, psykisk helse, boligkrise og kultur – helt uinteressant, tydeligvis.

Heldigvis får vi støtte fra Velferdstinget Vest. Den støtten har vært avgjørende for at vi har kunnet gjøre jobben vår. Potten fordeles nå på flere aktører enn før, og summen har gradvis blitt mindre for oss. Dette har vært en langdryg realitet som gjør vondt å stå i.

Samtidig stiger prisene: På trykk. På distribusjon. På alt. Vi driver ikke med overskudd og aksjonærer – vi driver med journalistikk.

Da må vi ta ansvar for vår egen overlevelse.

Magasin betyr færre, men bedre utgivelser. Mer dybde. Mer langsiktighet. Fortsatt fysisk, fortsatt gratis, fortsatt tilgjengelig der studentene er. Men ikke så ofte som vi ønsker – for det går ikke lenger.

Samtidig skal vi være enda mer på nett. Raske nyheter, kritiske kommentarer, viktige innblikk – det kommer fortsatt, og hyppigere enn før. Studvest dør ikke. Vi fornyer oss, fordi vi skal overleve.

Det finnes fortsatt de som spør: «Hvorfor trenger vi en studentavis?»

Fordi ingen andre dekker studentene som oss. Fordi noen må stille spørsmål ved hvor pengene går. Fordi noen må vise hva som skjer på lesesaler, i styrerom og bak scenen på Kvarteret. Fordi de store riksmediene ikke bryr seg om studentpolitikk – med eller uten statsstøtte.

Vi er her for å gjøre jobben ingen andre gjør. Men det krever ressurser, og det krever at vi fortsetter å være kreative. Nå tar vi styringen over vår egen fremtid – med et nytt format og en ny energi.

Vi sier farvel til avisen, men vi sier ikke farvel til Studvest. Vi er ikke ferdige – vi har bare snudd arket.