Verdens verste menneske sitter i kinosalen

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Kino. Et par timer hvor den dystre hverdagen erstattes med uforstyrret fornøyelse. Trodde jeg.

Realiteten treffer meg likevel en oktoberkveld:

Verdens verste menneske er ikke på lerretet, men blant oss. 

La meg eksemplifisere:

Rad 5, sete 7: En vulgært stor Smash-pose konsumeres i sin helhet midt i en dialogbasert scene uten musikk.

Rad 3, sete 11: En blendende skjerm blir løftet i været som et hvitt flagg og markerer kapitulasjonen av eierens oppmerksomhetsspenn.

Rad 9, sete 2: En mobillommelykt flommer over rommet med håp om at eieren av en bortkommen baconchips skal bli gjenforent med den.

Joachim Trier burde ha lett i MB4 etter sin antihelt.

Kinogleden slukes opp av folks groteske behov for personlig komfort og selvutfoldelse til enhver tid. 

Som halvstudert juss-røver ser jeg meg nødt til å utarbeide en lov om kinoetikette. Her er et utvalg av bestemmelsene:

§ 1 Formål
Loven skal legge til rette for at alle skal ha en god kinoopplevelse, hvor filmen står i fokus.

§ 2
Godteri skal som hovedregel bli hjemme. Diabetikere tillates én melkerull.

§ 3
Konsumer med hensyn. Smatting er ikke tillatt, jf. barnehageopplæringen.

§ 4
Under lavmælte scener må popcorn suttes på helt til maismassen går over i en viskøs tilstand som kan svelges i stillhet.

§ 10
Mobiltelefonen skal være avslått og plassert under setet. Ved brudd på denne regelen kan det fattes vedtak om tvangsoverføring til BeReal-avrusning på Kokstad.

§ 14
Hold kjeft.

§ 20 Straff
Den som ikke oppfyller sine plikter etter denne lov ilegges tittelen Verdens verste menneske og dømmes til å bare kunne se Netflix originals resten av livet.