Bergen? Ja, Bergen!

Anmelderen var spent, fordi hun var lovet en god revy. Spenningen steg da synet av en lang kø viste seg. Den korte zen-følelsen av å sitte i en helt stille sal blir brått brutt av to snakkesalige siddiser, og stavangerdialekta bryter hodepine-tåka med to ord: god stemning. 

Årets revy heter Bergen: neste stopp! Den spilles på Kvarteret frem til 7.mars. Revyen er en heftig opplevelse med mange artige innslag, dessverre tok anmelderen seg i å bli kraftig forvirret i løpet av hele opplevelsen.

Høy paraplyfaktor

Revyen følger opplevelsen alle Bergens innflyttere har når de kommer til byen: stress, paraplyer er allemannseie, og det heter bybanen, IKKE TRIKK. I klassisk revystil blir sånn cirka to noter truffet av de flinke skuespillerne i løpet av musikalnummerene, og på samme måte som at sketsjen bruker omvendt psykologi til å overbevise hovedkarakteren om at det er fint å bo i Bergen, blir jeg overtalt til å tenke at musikalnummeret poengtert av Hansa og «daier» egentlig er ganske sjarmerende. 

I løpet av kvelden kunne revybandet Tini Tøs imponere med mange innslag av Kazoo, og rocke-låter som fylte pausene mellom sketsjene. Innslagene var så bra at anmelderen nesten ønsket seg mer lys og fokus på bandet som bidro til utrolig god stemning. Bandet prøvde seg også på en vakker versjon av My Way, men den ble avbrutt av hulkelatter i publikum. Heidis vitsene var faktisk ikke så morsomme, altså.

Bergen?

Den røde tråden i revyen er vel ment til å være bybanen, etablert av kong Olav Kyrre i 1070. Problemene starter der, for Olav Kyrre vil legge bybanen over bryggen, men er ikke bybanen «jævlig stygg» da? For meg blir den røde bybanetråen like forvirrende å følge som det er for hovedkarakteren, spilt av Hanna, å finne ut om det er linje en eller to som går fra Flesland.

For Bourgeoisie-Vellene kan HF-revyen virke som en slange i skatte-Paradis, noe som står i sentrum når Ingeborg med hår under armene spiller mot Adrian med slagordet «Drill, baby, drill!», må velge mellom pikk eller etikk. Uansett er alle velkomne på revy, både høyre og venstre. Og som HF-revyen tydeliggjør: «Fitta di er liberal!». 

Innslagene er fantastisk morsomme, og det er mye latter fra publikum. Sketsjene er korte, og mens revyen hopper fra tema til tema forkledd som «bybanestopp», tenker jeg det er alt for lenge siden jeg så noe konkret om banen.

Omsorg over selvutvikling

Etter mange amfibier, inkludert Marius Borg Høiby som en frosk. Og en kong Harald som rekrutterer kriminelle til å likvidere Mette-Marit, kommer vi oss endelig nærmere den røde tråden igjen. Innpåslitne og ensomme foreldre er nok noe mange har opplevd, og hovedkarakteren spilt av Hanna blir overtalt til å velge gratislivet over selvutvikling, og forlater Bergen for foreldrenes trygghet. Men hovedkarakteren orker ikke å bli hjemme lenge. Sketsjene er morsomme, og skuespillerne gir mye av seg selv. 

Selv med et godt manus treffer de ikke helt når det ikke finnes noen rød tråd som binder alt sammen. Sketsj på sketsj kastes på meg, og det var godt da avslutningsnummeret kom, for det ble etter hvert alt for mange inntrykk å ta inn over seg

Bergen!

Bergen? Ja, Bergen! Den forvirrede Studvest-anmelderen er evig takknemlig for avslutningsnummeret som oppsummerer moralen i revyen: Å skifte mening er lov, og veien man går blir aldri «helt bein». 

Den litt pessimistiske anmelderen blir inspirert av denne moralen når publikum blir bedt om å reise seg for nasjonalsangen, og Nystemten blir fremført på kazoo. Kanskje var det en tydelig rød tråd her likevel? 

I etterkant tenker jeg nok at jeg ble litt grepet av øyeblikket. Revyen får karakteren C+. Man trenger kanskje ikke den tydeligste røde tråd i en så relevant og engasjerende revy, men når innslagene blir såpass mange, når man en viss metning på hvor mye mer man kan ta inn. Alt i alt er det likevel en god opplevelse å bruke kvelden sin på. Spesielt hvis du nyter å se lizard-people og transcenderende dickpicks på scenen.

Karakter C+