Sterke personlige historier

Ved bruk av hovedsakelig mobilkamera og arkivbilder skildrer dokumentaren den hårreisende realiteten for kvinner i Afghanistan. Vi blir kjent med et utvalg jenter som driver en hemmelig bokklubb midt i dramatikken og håpløsheten som omgir dem. 

Det er tydelig at publikum i salen er dypt preget. 

Visningen er svært inntrykksfull og gir mye til ettertanke med den viktige tematikken.

Etter filmen blir det en tårevåt og sårbar spørsmålsrunde med en av hovedrollene.

Hun poengterer at «dokumentaren tillater oss å bli sett som mer enn ofre» – den gir statistikken et ansikt. 

Grunnet mangel på klipp, samt en litt montasje-aktig oppbygning, er det dog ikke dokumentarens kvalitet som bærer den. Snarere personlighetene vi møter, og det de har å fortelle.