Det er et praksislotteri

I årsrapporten til Studentombudet var overskriften «ulik praksis i praksis – en fare for studentenes rettsikkerhet?». Spørsmålstegnet er trolig overflødig. For i dag er reglene for praksis ved Universitetet i Bergen (UiB) uklare, inkonsekvente og i for liten grad fulgt opp. Det er liten tvil om at rettsikkerheten er truet.

Studentombudet forteller i sin rapport at de har mottatt et betydelig antall henvendelser fra studenter som opplever utfordringer i forbindelse med praksis. I for stor grad har man lagt tilliten til arbeidsplassene, på bekostning av studentene våre.

En praksisperiode kan se slik ut: du er kanskje student og går jevnlig til psykolog. Det skal du også denne torsdagen, men veilederen din sier nei, og det finnes ikke gyldig fravær som ikke veileder kan overstyre. Derfor må du droppe timen din, selv om ditt psykiske velvære avhenger av at du møter til oppsatte timer. Samtidig forteller venninnen din at hun får lov til å møte til sin tannlegetime. Når du utspør veileder om dette, får du et kort og ubehjelpelig svar tilbake. I frykt for at forholdet ditt til veileder skal gå utover resultatene dine, lar du saken ligge.

Du er kanskje lektorstudent. Du trives godt i klasserommet, og får mye ut av praksistiden. Men så får du beskjed om at du skal ha campusdager. Det betyr egentlig bare at du skal være på campus i stedet for på arbeidsplassen. Broren din, som går to år over deg, fikk betydelig flere dager i klasserommet enn deg, uten at du vet hvorfor.

Når det er tid for vurdering, er du nervøs. Du vet ikke om du består eller ikke. For du har hatt så mange ulike veiledere, og ingen skriftlige tilbakemeldinger og vurderinger underveis. Du føler likevel at du har gjort det godt.

Men så stryker du. Du ber om begrunnelse, for hvis ikke du får bestått er det ikke sikkert at du kan fullføre studiet på normert tid. Begrunnelsen finnes ikke. UiB har ikke pålagt skolen du jobber på å gi skriftlig dokumentasjon. For å gjøre vondt verre, har du ingen mulighet til å påklage avgjørelsen om at praksis ikke er bestått, i motsetning til klageretten som praktiseres i universitetets egne eksamener.

Det er katastrofalt at tilfeldigheter får avgjøre i praksistid ved UiB. Regler som skal gjelde alle, glemmes i det praksisperioden begynner. Studenten er helt prisgitt at arbeidsplassen og den enkelte veileder. Arbeidsplassene får friheter som koster studentene dyrt.

Situasjonen må endres umiddelbart: UiB må sikre at studentens kunnskap vurderes på en faglig, upartisk og etterprøvbar måte. Samtidig må studentene få oppfølging underveis. Jevnlige tilbakemeldinger på hvordan studentene ligger an må bli pålagt. Aller viktigst er det at regler for praksis formaliseres og struktureres på tvers av fakultet og arbeidsplasser. Ingen skal bli ulikt behandlet på bakgrunn av rene tilfeldigheter: fordi veilederen din tror på psykologtimer, fordi veileder ikke har tid til å levere skriftlig vurdering, fordi du har hatt ulike veiledere som kun har sett have bildet.

Historiene vi har blitt fortalt, vitner om et urettferdig lotteri i praksis. Studentenes rettssikkerhet må ivaretas på institusjonsnivå, og noe annet er ikke holdbart.