Søvnekspert advarer: Ikke la klokka stresse deg

Å la klokka på håndleddet fortelle deg om du er uthvilt eller ikke kan være problematisk. – Man sover med hjernen, ikke på håndleddet.

GRØNT ER SKJØNT: Søvnekspert Ståle Pallesen viser frem et par grønt-lys briller man kan bruke i stedet for lysterapi-lampe.
Publisert Sist oppdatert

Smartklokken gir ingen fasit på hvordan man har sovet, mener UiB-professor og søvnekspert Ståle Pallesen. For noen kan nemlig jakten på den perfekte søvnen bli en kilde til presentasjonsangst. 

– Mange tror at smartklokkene gir et objektivt korrekt bilde på hvordan du faktisk sover. Og det gjør den ikke. 

Det forteller Pallesen når Studvest møter han for å snakke om studenters søvnvansker. Han er kritisk til å la tallet på håndleddet avgjøre hvordan man vurderer søvn. 

– Man sover med hjernen, ikke på håndleddet. 

Å jage den perfekte søvn

Pallesen forklarer at noen faktisk kan føle på prestasjonsangst ovenfor det han kaller «søvnscore». 

– Dette kalles for ortosomni. Det vil si å være sykelig opptatt av perfekt søvn.

I tilfeller som dette vil et ønske om en perfekt søvnscore være ødeleggende.

Han sier at «søvnscore» er et konsept utviklet av teknologibransjen. Av den grunn vet man ikke helt hvordan en klokke måler søvnen din.

Han legger ikke skjul på at smartklokken kan motivere studenter til å ta riktige valg. Men han tror også at mange unge prioriterer andre ting enn søvn.

Slik som studier, jobb, sosiale aktiviteter og andre gøye ting.

Studentfrihet kan forskyve døgnet

– De vanligste søvnproblemene som studenter har, er nok insomni. Som oftest skyldes det dårlige vaner, at man er veldig presset på ting man skal gjøre, eller at man er veldig bekymret. 

Pallesen peker også på det som kalles forsinket «søvnfaselidelse». Dette går ut på at  døgnrytmen er forskjøvet slik at det blir vanskelig å sovne og stå opp på de tidspunktene hverdagen krever.  

Søvnscore:

Søvnscore er et tall, mellom 0 og 100, som skal indikere hvor god søvn du har hatt. Søvnscoren måler både varighet, hva slags type søvn du har vært i og hvor mange ganger du har vært våken i løpet av natta. 

Studentlivets frihet kan derfor bidra til å forskyve døgnet til langt ut på formiddagen, forklarer han. 

For noen kan også en biologisk sårbarhet gjøre det vanskelig å holde en døgnrytme som passer til studiene. 

– Hvis du har en biologisk disposisjon til den søvnsykdommen, så kan et fritt studentliv bidra til at det utvikler seg en negativ tilstand.

Han forteller at  ved forsinket søvnfaselidelse er det lysbehandling som har best dokumentert effekt.

Behandlingen starter på det tidspunktet man våkner av seg selv, og flyttes gradvis tidligere etter hvert som døgnrytmen endrer seg. 

«Bedtime procrastination»

Pallesen har en rekke duppeditter på kontoret som skal hjelpe med søvn. En av dem er hans grønt-lys briller.

Han viser oss de ulike lampene man kan kjøpe for å få bedre søvn. Det er antall «LUX» som bestemmer om en lampe er god.

En utfordring Pallesen peker på er det som heter «bedtime procastination», på godt norsk. Det vil si å utsette å legge seg.

Her skiller Pallesen mellom lyset fra skjermen og tiden man bruker på den. 

– Skjermen i seg selv har ikke stor effekt på søvnen, men heller det faktumet at man ikke legger telefonen fra deg til riktig tid. 

En svær LED-TV derimot, kan ha en effekt med tanke på lyset som kommer fra den. 

«Databrus», snus og alkohol 

Energidrikke og kaffe er et kjent overlevelsestiltak hos de fleste studenter. Hvor lenge koffein blir i kroppen, vil derimot variere fra person til person. 

– De fleste ligger et sted mellom tre og seks timer i forhold til halveringstid på koffein, som kan variere fra to og elleve timer. 

Dersom man sliter med å sove, anbefales det å kutte koffein fra lunsj. Han fraråder også nikotinbruk før leggetid. 

– Nikotin vil ha en stimulerende effekt. Så vi anbefaler ikke folk å bruke nikotin før de legger seg. 

PSYKFAK: Forelesningssalen på psykologisk fakultet, der Pallesen er professor, har installert lys i taket som skal simulere dagslys.

Samtidig understreker Pallesen hvordan søvn handler mye om genetikk og individuelle forskjeller: 

– Mange sovner greit selv om de tar snus og drikker energidrikke. Det finnes jo folk som drikker en halv liter kaffe før de går til sengs. 

Pallesen nevner også at studenter som drikker mye kan ha vansker med å «hente seg inn igjen». Altså å komme inn i en god døgnrytme.

– De aller fleste henter seg fint igjen etter en helg, andre kan derimot være biologisk disponert for søvnsykdommer, slik som forsinket søvnfaselidelse. 

Ingen grunn til panikk

Dårlig søvn kan påvirke hukommelsen, reaksjonstid, humør, men også evnen til å ta beslutninger, forklarer Pallesen. 

STILLE SØVN: Forhåpentligvis er dette en av leserne etter å ha lest denne saken.

Likevel understreker han at å sove dårlig i perioder, er helt vanlig. 

– Alle sover dårlig i perioder. Det er mer om man over lang tid sover dårlig. Eller om man bevisst slurver med søvnen.

Man må også være god til å kjenne etter hva som funker for en selv, sier Pallesen. Når skal man kutte kaffe og energidrikke? Og kanskje må man være litt streng med seg selv for å klare å legge fra seg telefonen når man scroller endeløst i senga.