Gutta inviterer – og statsministeren kommer

Statsminister Jonas Gahr Støre, samt lederne på borgerlig side, Erna Solberg og Sylvi Listhaug velger nå å stille til politisk debatt hos Gutta, YouTube-kanalen til Oscar Westerlin og Gutta Sprut AS. Det sier mye om hvordan politikere forsøker å nå nye velgergrupper i 2025. Det er ingen hemmelighet at de unge, særlig unge menn, har lavere valgdeltakelse. Sist stortingsvalg var oppmøtet blant førstegangsvelgere på under 70 prosent blant de i aldersgruppen 20 til 24 år. Det er forståelig at politikerne søker nye veier for å engasjere unge velgere, men det er grunn til å stille spørsmål ved om akkurat Gutta er den rette arenaen.

Kanalen har høstet massiv kritikk for sitt innhold, og i 2024 ble Gutta Sprut AS tildelt Gullbarbie – en pris som går til den aktøren som er «best på å få unge til å føle seg verst». Begrunnelsen: Kanalen har publisert innhold med homofobiske undertoner, nedverdigende ytringer om kvinner, overdreven bruk av alkohol i underholdningsøyemed og et konstant fokus på penger, kropp og status.

Eksemplene er mange: Videoer som «Gjett homsen», «10 damer vs Oskar Westerlin», og «Guttas julekalender», som fremmer drikkepress og alkoholkultur rettet mot unge seere. Gutta Sprut AS har blitt kritisert i kronikker, av andre influensere og i sosiale medier for å opprettholde utdaterte holdninger. Kritikerne virker å tale til døve ører – lite har endret produktet som vises for seerne. Kanalen fortsetter å vokse, med et ungt og lettpåvirkelig publikum som sjelden får se innhold som utfordrer normer eller løfter frem mangfold.

Gutta er ikke en nøytral eller ideologisk fri plattform. En av profilene i kanalen Sebastian Brevik, bedre kjent som Baris Brevik, har blant annet gjort et poeng ut av å lene seg mot høyresiden, og er for både mindre skatt og innvandring. Han har også vært i hardt vær etter å ha lagt ut et bilde fra skibakken med teksten: «Her på fjellet er det eneste stedet der du kan legge fra deg utstyr til ti tusenvis av kroner, uten å bekymre deg i et sekund om noen stjeler det. Lurer på hvorfor». Kommentaren ble bredt fordømt for å spille på rasistiske stereotypier, og illustrerer hvordan enkelte i Gutta-universet aktivt bruker provokasjon og kodet språk for å skape engasjement, med liten bevissthet om ansvaret de har overfor sitt unge publikum.

Samtidig må det være rom for nyanser. Da Rødt-politiker Mímir Kristjánsson tidligere stilte til politisk diskusjon hos Gutta, ble det en samtale preget av meningsutveksling og ideologiske brytninger. Mímir viste tydelig hvor han sto, og panelet fikk anledning til å reflektere – på sin måte – over diverse politiske temaer. Videoen har fått over 250.000 visninger, og kan i beste fall ha vekket nysgjerrighet og engasjement hos unge som ellers ikke ville fulgt med. På sitt beste skaper Gutta et rom for uformell politisk samtale, og det skal de ha honnør for, også om det i bunn og grunn er klikk og oppmerksomhet som er hovedmotivet.

Men det finnes en forskjell mellom å åpne for nye former for debatt, og å normalisere plattformer som konsekvent bryter med ansvarlige idealer for offentlig samtale. Når landets statsminister og opposisjonsledere setter seg i studioet til Gutta, tilfører de en form for troverdighet og tyngde til denne kanalen. Å nå unge velgere gjennom nye plattformer er ikke noe nytt. Under presidentvalget i USA i fjor deltok både Kamala Harris og Donald Trump i flere podkaster som har unge lyttere. Sistnevnte gjestet blant annet den kontroversielle programlederen Joe Rogan sin podkast. 

Politikere bør gjerne møte unge der de er, men det må skje med dømmekraft. Å gi tyngde til Gutta er å gi legitimitet til en plattform som har vist liten vilje til å ta ansvar for innholdet sitt. Demokratiet trenger unge stemmer, men unge fortjener bedre politiske plattformer enn dette.