Drømmer muséfisken om varmere dager?

En kald formiddag i november tok jeg en tur i Muséhagen for å roe nervene. I det jeg stakk hodet over kanten til en av dammene, så jeg noe alt annet enn beroligende. Under isoverflaten stirret kalde fiskeøyne opp mot meg, fanget. Andre tilskuerne kommer bort;

– Lever de? undres en student til en annen. 

Spørsmålet var ikke grunnløst; fiskene bevegde så vidt på seg, og mange sto tilsynelatende helt stille. Med en kald vinter i møte, hvordan går det egentlig med fiskene i Muséhagen? 

Hilde Margrethe Moen Selstø er driftsleder og den å snakke med når det kommer til universitetshagens fiskebestand. Det første jeg får vite er at det som jeg lenge har omtalt som en karpedam, faktisk er en gullvederbukdam.

Selstø forteller at fisken i Muséhagen har en komplisert historie. Det kom et skip til Bergen i 1905 lastet med gullvederbuk fra Preussen i Tyskland som skulle bli muséfiskens stamfedre. Deres første habitat ble Nygårdsparken, men etter mange klager over fiskemangel i Skårsvatnet i Øystese, fikk vederbukens entusiaster en idé; Hva med å flytte noen over dit også?

Godt var det, for etter et par harde og tragiske vintre på 1920-tallet gikk hele gullvederbuk-bestanden i Nygårdsparken over til den andre siden. Dermed var fiskene Skårsvatnet de eneste igjen fra den tyske båten. Fiskene i muséhagen er igjen hentet derfra og markerer dermed i år sitt 120-ende år her i Bergen. 

Vannet fryser, men livet fortsetter

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet, hvordan går det med fisken i vinterkulda? Sigurd Stefansson er professor ved institutt for biovitenskap. Han er ikke karpeekspert, men uttaler seg generelt;

– Grunnen til at fisken blir tregere når det er kaldt er at kulden fungerer dempende på hele fiskens fysiologi. Jeg vil ikke si den går i dvale, men stoffskifte går ned og fisken trenger mindre oksygen. Fisken har samme kroppstemperatur som vannet de er i, så de blir jo ganske kalde.

Driftsleder Selstø sier fisken blir merkbart slappere når vanntemperaturen går under 10°C. Gullvederbukken har jo blitt tatt knekken på av bergenskulden før, men Selstø har heldigvis tiltak.

– I kanten av bassenget er det varme og pumper som sørger for at det ikke fryser helt over, men på virkelig kalde dager må vi også knuse isen om morgenen. Men de klarer seg en stund under isen også. 

Problemet kommer når det fryser helt over, for da kan fisken få for lite oksygen, forteller hun.

Ikke alene under isen

Fisken kjenner kanskje også varmen i fellesskapet, for slik som studenter setter fiskene også pris på samvær. Stefansson sier at fisken er sosiale vesener, så å være tett på andre fisk i bassenget kan den sette pris på. De liker også å gjemme seg blant blader og være i naturlige omgivelser. Selstø forteller at muséfisken gyter (får babyfisk) om våren, og at de derfor ikke trenger å introdusere nye medlemmer til flokken. Når det er tid for mat møter gullvederbuken dem ivrig i vannoverflaten. 

– Også mistenker jeg jo at gjestene mater dem litt, ler hun.